Episode #41 – Hvilken vei velger du? Crossroads

Crossroads

  • 1-4spillere
  • 30mspilletid
  • år anbefalt
Gamezone.no: Søk

Jeg hadde en del forventninger til dette, ikke minst fordi det var en premie fra de mange eminente BGG-konkurransene som går her, men også fordi det er et samarbeidsspill, og spillet så meget flott ut.

Spillet ser flott ut, skal ikke legge skjul på det. Her har artisten brukt mye tid på kortene for å få dem til å se flotte ut. Selve spillbrettet er grått og trist, og skal fylles med like triste veibrikker. Men oppdragskortene og historiekortene er igjen meget fine.

Siden det er samarbeid, skal alle spillerne hjelpe hverandre mot et felles mål. Etter hver spillers tur, kommer farene nærmere, og det blir en kamp mot tiden for å vinne. Grunnspillet kommer med 4 historier, og hver historie er unik. Selve hovedreglene i spillet er ganske enkle å forstå, og det meste som er komplisert kommer ut fra historiens egne regler.

Hver runde kastes to terninger. Man velger øynene fra den ene terningen til å trekke veibrikker med, og den andre til å flytte markøren sin med. Når man har bygget vei etter Carcassonne-regler, kan man flytte seg mot utfordringer. Jo flere utfordringer som beseires, jo større er sjansen for å vinne.

Det er flere problemer med spillets gang. For det første er det aldri noen mangel på vei. Det er alltid vei, og etter hvert så lages det helt unødvendige veier. Veiene ser kjipe ut, endrer ikke på vanskelighetsgraden og føles helt overflødige.

Det andre problemet er utfordringene. Det er 50% sjanse for å klare dem, eller bedre. Når man møter en utfordring så skjer gjerne to ting: man må følge teksten som settes i gang idet kortet snus, deretter kan man velge å møte utfordringen. Den beseires vanligvis på en av følgende metoder: kast en terning og få det som ønskes av kortet, eller sammenlign verdier på karakteren din med kortets verdi. Ikke noe mer enn det skal til.

Spillet føles lite utfordrende. Det er klart at spillets fokus er ikke i mekanismen, men i historien. Reglene poengterer flerfoldige ganger at sitatet på kortene skal leses høyt for alle, spesielt av de yngste. Og det poengteres igjen. Og igjen. Fokus er altså på bortlæring av bibelske historier. Det er litt synd, syns jeg. Ikke at man lærer noe av å spille, men at spillet ikke blir gøy på grunn av dette.

Samarbeidsfølelsen sitter ikke. Man ser hele tiden veien til mål, men det er lite man kan gjøre for å hjelpe hverandre. Man kan be for hverandre ved hjelp av kort, men de blir sjeldent brukt. Hva man bestemmer seg for å gjøre betyr lite, for alt er like enkelt å overkomme. Gå til det nærmeste, og gjør det som står.

Til slutt så vinner man eller ikke. Og det skjer gjerne litt plutselig, og føles ikke spennende.

Søk etter Crossroads her.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.