Hva spilte jeg i februar?

The Manhattan Project: Energy Empire

  • 1-5
  • 120m
  • Gamezone.no: 728,-

Januar hadde mange gode spillopplevelser, men det sluttet ikke der for i år. Vi har jo faktisk februar måned, også. Nå som denne måneden er over, er det bare én ting som gjenstår: se frem til flotte spill i de neste ti månedene av 2017. Tiden flyr, men da er det ekstra godt å ha noen kjekke inntrykk fra gode (og dårlige) spill man kan huske tilbake til.

Mansions of Madness 2nd edition

Ny fysisk utvidelse og to nye scenarier. Dette blir digg! Jeg hungrer etter å fortelle om våre eventyr, men ønsker ikke spolere noe. Reglene nevner én ting jeg kan hinte om: bevegelige rom. Jepp, rommene kan flytte på seg og til og med forsvinne. Jeg syns historiene ga en ordentlig god Lovecraft-opplevelse, men vi ender alltid opp med «feil» karakterer. Ååå, vi skulle jo hatt mer Agility, osv. God utvidelse, men veldig overrasket over pris og innholdet. [Anmeldelse]

Hamsterbande

HABA har vært til å komme med nye leker / spill for barn. Hvis spillet kommer uten noen form for komponenter laget av tre, må det være noe galt. Hamsterbande er stort sett papp, men figurene er av tre. Her skal vi samarbeide om å hente inn mat før vinteren inntrer. Dette… var kjedelig. Sønnen min (6) var helt enig. Vi triller terning og flytter. Ingen interessante valg noensinne, bare stilige komponenter.

Pathfinder: Adventure Card Game

Rise of the Runelords. Dette er lenge siden jeg har tatt frem, gitt, og nå husker jeg hvorfor. Grunnspillet er kjekt nok, men så snart man begynner å begi seg ut på utvidelsene, var det et problem – for meg i alle fall. Min utgave av grunnspillet hadde et annet trykkeri enn utvidelsene og det var veldig lett å se når de nye kortene dukket opp. Mørkere bakside og en milimeter større i hjørnene. Spillet i seg selv er kjekt nok, men opplevelsen falner når det er noe galt med kortene. Bare skaff deg en ny utgave av grunnspillet og du er good to go. [Anmeldelse]

4 Gods

Når fire guder er ute etter det samme, blir det fort konflikt. Som en av gudene i dette spillet, skal du spre din innflytelse over gress, byer, fjell, sjø og skog. Og det fort! Her spiller alle helt samtidig og gjør så mye de kan så fort de kan, men det er selvsagt regler. Hvis du syns det er stress å slåss om plassen i sanntid, kan du gjøre det i tur og orden også, men da også mot tiden. Ganske interessant spill, men også stressende. Minner godt om Carcassonne.

Macroscope

«Bit for bit, rute for rute». Dette programmet ble sendt på NRK i de glade 80-tallene. Et bilde er dekket til, men det er mulig å fjerne brikker én etter én for å avsløre biter av helheten. Klarer du å gjette hva det er? Flott! Feilmarginen er enorm og tegningene er veldig gode, men enkle. Det er noe poeng-greier også her, men dette er mer en kjekk aktivitet enn et faktisk spill.

504

Ja, da var det dette spillet. Denne esken inneholder ikke bare ett, men 504 forskjellige spill. Okey, ikke helt sant. Det er et system du får, med ni moduler som gjør helt forskjellige ting. Du kan kombinere tre av alle ni modulene med de åtte andre, bare ikke med seg selv. Regnestykket blir 9 * 8 * 7 = 504. Rekkefølgen spiller også inn og kan forandre veldig mye. Det tok kjempelang tid å komme inn i dette og flere i brettspillklubben har gjort iherdige forsøk på å lære seg dette, men ga opp, til syvende og sist.  Jeg har endelig knekt koden, nå gjenstår det å få prøvd alle forskjellige moduler.

The Manhattan Project: Energy Empire

The Manhattan Project [anmdeldelse] overrasket positivt og nå har det kommet et nytt spill i samme setting. Denne gangen handler det ikke om atombomber eller krig, men om å lage energi på best mulig måte, også helst miljøvennlig. Igjen har du arbeidere som du setter ut på et felles brett, men så kan du sette ut så mange arbeidere du bare vil på eget brett, ganske likt sin forgjenger. Det er slutt på direkte angrep av hverandre og spillet ligner enda mer på et Eurogame. Du må stadig tilpasse strategien ut fra hendelser som vil skje underveis og hvor mye energi du klarer å produsere.

Arkham Horror: The Card Game

Joda, jeg nevnte dette også i januar-rapporten min, men dette spillet vil stadig komme tilbake til bordet. Med nye utvidelser følger nye eventyr og utfordringer og til nå er jeg veldig imponert over variasjonen som er å finne. Det kjipeste med det hele er at jeg må vente på neste lille utvidelse for å få oppleve resten av kampanjen. Fantasy Flight Games har virkelig lært seg hvordan de skal tyne ut mest penger av sine fans. Klager jeg? Ja. Kommer jeg til å slutte å kjøpe? … Nei. Dette er for bra 🙂 [Anmeldelse]

Game of Thrones: The Iron Throne

«Har du pupp?» ble raskt et begrep i spillekretsen når forkortelsen til GoT: TiT ble kjent. Forventningene var Cosmic Encounter, bare forenklet. I stedet for forskjellige raser, spiller vi som et av de forskjellige husene som er i serien, som Starks, Baratheons, Lannisters og andre. En kortbunke bestemmer hvem som skal angripes, og så velger vi en karakter som skal slåss, og så… kommer logistikken. Hvordan utfallet av en konflikt beregnes hadde vilt mange kriterier og ting å forholde seg til. Hvis du er offensiv og spiller angrepskort mens forsvarer spiller fredskort, da kan forsvareren ta gissel fra alle hjelperne… Nei, var det slik, eller var det… Vi brukte mer tid på utfallet enn selve spillet. Jeg sjekket på nettsiden boardgamegeek etter en enkel handout, og jeg fant en! Den var på tre A4-sider! Dette må prøves igjen, men relgene må sitte.

TIME Stories

Dette ble raskt en yndling etter det kom ut – faktisk samtidig med 504 – og har blitt spilt flere ganger. Spillet har en stoooor svakhet. Du spiller det én gang, og så er du ferdig. Det tar gjerne 3-4 timer å spille det, men du kan ikke spille det igjen. Historien er nemlig en stor gåte og når du har løst gåten så har du løst den. Neste gang du spiller, vet du historien, overraskelser og løsningen. Heldigvis kommer det stadig nye scenarier med helt nye historier og gåter, men også de kan bare spilles én gang. Brettspillklubben min har en kopi av dette og kommer til å gå til innkjøp av flere historier etter hvert som de kommer, men å eie det privat, det er jeg mer skeptisk til om lønner seg.

The Adventurers: The Temple of Chac

Hvis jeg sier Indiana Jones, kampesteiner og feller, hva tenker du da? Hvis du har sett filmen, tenker du helt sikkert på introduksjonen til den aller første Indiana Jones-filmen. Og det er denne scenen spillet ligner svært mye på. Alle spillerne skal samle skatter, men skatter veier mye og vil hemme bevegelsene. Jo mer du nøler, jo større er sjansen for å dø. Veggene du ser på bildet til venstre, vil sakte gå mot hverandre og klemme dere fast. Til høyre der ser du en stein som vil rulle gjennom hele templet og til slutt blokkere den eneste utgangen. Underveis er det lava, med steiner man kan gå på (farlige steiner), en elv hvis fossefall vil drepe deg og en vaklevoren bro. Kommer du deg ut? Og i så fall, hadde du nok verdisaker med deg? [Anmeldelse, men av det andre spillet med samme navn]

The Adventurers: The Pyramid of Horus

Det andre spillet med samme navn, sa De? Jepp, måtte nesten få spilt dette også. Selve følelsen her er ganske annerledes enn sin forgjenger og reglene er mye enklere. Du går inn, plukker opp skatter og må passe deg for fallende steiner og mumier som vandrer korridorene. Ellers er det ikke veldig komplisert, og det handler om å ha flaksen med seg og komme seg ut i tide. På et tidspunkt kunne jeg vært den eneste som kom meg ut, om bare stein #16 hadde falt! Ååå, så nære. Morsomt spill og varer godt under en time.

7 Wonders

Denne klassikeren ble spilt veldig mye i klubben min i en periode, før jeg flyttet til området og ble en del av den. Spillet ble spilt hver eneste mandag og til slutt ble det bare erstattet av noe annet. Det var litt godt å få prøve det igjen – helt uten utvidelser. Jeg fikk introdusert spillet for fire nye, hvilket alltid er bra, for dette er et godt spill med stor gjenspillbarhet. Det er lenge siden jeg har spilt det, i alle fall uten utvidelser, men det var et kjekt gjensyn. [Anmeldelse, episode #4!]

Greedy Greedy Goblins

Hvor grådig er du? Grådighet lønner seg ikke. Eller gjør det? Her spiller alle samtidig. Rundt på bordet er det flere gruver med potensielle skatter, men også farer. I midten ligger en svær haug med hvite brikker. På baksiden finner du skatter, bonuser, monstre eller dynamitter. Ta en brikke. Se på den. Legg den fra deg i en av gruvene. Hvilken som helst. Når du føler at lykken er på din side, legger du din fargebrikke på en gruve og den er låst. Ingen kan røre den lengre. Hvis det er et par dynamitter får du ekstrapoeng. Litt for mange og boom! Ingen ting og du mister poeng. Frustrerende spill, men jeg unnslapp såvidt sisteplassen.

When I Dream

Dette er litt spesielt. En spiller tar på seg en sovemaske og skal «sove». Resten av spillerne skal guide drømmeren gjennom en to minutters lang natt ved å gi ett-ords hint om et kort med tegninger på. Høres greit ut, helt til du finner ut at ikke alle prøver å hjelpe deg. Hver runde deles det ut rollekort som forteller deg hvilket lag du tilhører. Feene vil hjelpe, impene vil du skal feile og trickster vil du skal ha like mange feil som rett. Rundene går fort og hintene er rare. Artig spill, og det var svært utfordrende å være drømmeren, å prøve å finne ut hvem som er på laget ditt og ikke.

Mythos Tales

Sherlock Holmes: Consulting Detective er et meget bra deduksjonsspill. Mythos Tales kopierer mekanikken fra Sherlock og tilfører Mythos, og du skjønner fort det er snakk om H.P. Lovecrafts univers. Vi spilte det første kapitlet og klarte det veldig bra. Historien er spennende, men vanskelighetsgraden var ikke særlig å snakke om. Jeg håper dette bare var et innføringskapittel for å forstå mekanikken og at ting blir vanskeligere underveis. I første kapitlet ble alt som var viktig, uthevet i teksten. Det var ikke tilfellet i Sherlock.

Dokmus

Både navn og utseende her er langt fra tiltrekkende, spør du meg. Jeg snakket med forfatteren av spillet under Essen og han forklarte meg spillet. Det er tydelig sterkt inspirert av Kingdom Builder [Anmeldelse] som jeg ikke er stor-fan av, men Dokmus gjør så mye ekstra som gjør spillet spennende. Spillet er totalt abstrakt, men dynamikken sitter veldig godt og det er alltid morsomt å finne på interessante løsninger.

Dett var dett fra februar. Jeg ser for meg en hel del ekstra spill i mars og april, siden både Midwinter og SPEL tar sted. Har du spilt noe spesielt denne måneden?

The Manhattan Project: Energy Empire kan kjøpes her.
Kommentarer