Hva spilte jeg i mars?

Loony Quest

  • 2-5
  • 30m
  • Gamezone.no: 328,-

Hei hopp og en god april til deg! I Mars ble det mange spill, men også litt ekstra på grunn av en begivenhet i Haugesund, nemlig Midwinter. Denne gangen var det nummer 10 i rekken og jeg lagde et eget innlegg for det jeg spilte der. Hva med alt jeg spilte utenom i mars? Vel, da er du på rett plass!

Tikal

Dette er virkelig et eldre spill, men jeg måtte bare ha det igjen etter å ha sett bilde av den franske utgaven av spillet. Her finner du utforskerne som mini-mennesker i stedet for tønner og templene er flotte modeller. Selve spillet holder seg godt også, men føles ikke helt moderne med hele 10 handlings-poeng å håndtere hver runde, men jeg liker spillet fremdeles.

Catan Junior

Jeg ble veldig – veldig – overrasket av å finne dette på en restaurant. Det var riktignok ikke i Norge, men likevel. Det manglet en haug med brikker, men det var nok til å spille en runde. Greit å være litt kreativ med komponentene, som å bruke litt flere farger for å bygge skip og en annen farge igjen for pirat-hus. Kjekt å spille Catan Junior med junior mens vi ventet på maten. [Anmeldelse]

Loony Quest

Tegnespill pleier ikke alltid å slå an, men når man sier: «du skal ikke tegne figurer, bare streker», så pleier skuldrene å senke seg. Spillet er veldig enkelt. I midten av bordet ligger en tegning og på tegningen er det ting som kan gi poeng, bonuspoeng og ting som trekker fra poeng. Tegningene er flotte og fargerike og ser ut som et morsomt plattformspill med god grafikk. Foran hver spiller har du en transparant som du tegner på. Etter 20 sekunder må alle slutte å tegne, og så én etter én legger vi transparanten over tegningen og ser hvor mange ting vi treffer og får poeng for. Veldig enkelt og ganske så morsomt.

Railways of the world

Som brettspillentusiast er det ofte jeg hører «Hæ!? Har du ikke prøvd [sett inn spillnavn her]? Det er jo obligatorisk!». Railways er nok ett av dem. Det finnes et hav med «obligatoriske» spill å prøve, det er bare ikke mulig å nå over dem alle. Railways var ganske enkelt å komme inn i, men jeg forstod ikke helt hvordan man fikk inntekt før det var for sent. En av spillerne kom i en ond spiral fra starten og fikk mindre inntekt enn han hadde gjeld, og måtte ta mer gjeld for å betale gjelden. Og slik fortsatte det hele spillet. En annen spiller hadde kun to gjeldsbrev hele spillet og klarte seg godt, mens jeg endte opp med altfor mange selv og føk ned på poengene. Helt okay spill, med tendenser til analyse-paralyse. Kan sikkert prøve igjen.

Gloomhaven

Ooh! What’s this? Dette må være et av de mest hypa spillene fra 2016, men som kom ut i år. Esken er utrolig diger og er fullstappet med innhold. Blanding av dungeon-crawling som Descent, men hand management for slåssing og et Legacy-element med klistremerker og mere. Jeg har bare fått prøve en skirmish og syns det var ok. Men, det syns jeg med Descent også om det bare er skirmish. Jeg savnet veldig en sammenheng med kampanje, skaffe skatter og XP underveis og oppgradere helten min. Alt dette eksisterer i Gloomhaven og da tipper jeg spillet blir veldig bra.

The Fury of Dracula

Dracula er på reisefot i Europa. Ikke som turist, men for å skaffe seg allierte og innflytelse mot det gode. Fire vampyrjegere er etter ham, men hans veier er skjulte og vi går kun etter rykter. Dette Scotland Yard-aktige spillet tilbyr mye spenning for Dracula-spilleren som har fire jegere/spillere etter seg. Deduksjon og sannsynlighsetsberegning må til for å finne slemmingen. Vi tok ham i slutten av uke 2, hvor han ble møtt av to jegere samtidig. Det ble en veldig blodig kamp (vampyrblod).

Tales & Games: The hare and the Tortoise

De fleste kjenner til historien hvor en hare og skilpadde løper om kapp. Man skulle tro at haren vant, men hovmod står for fall. I dette spillet skal de løpe, men det skal også en sau, en rev og en ulv. Spillerne får i hemmelighet et av dyrene å «heie» på og så er racet i gang. Kort styrer hvilke dyr som beveger på seg og ikke alle dyr løper hver tur. Morsomt spill med følelsen av kontroll som man ikke har og prøve så hardt man kan å heie på sine dyr, samtidig som man håper at andre også heier på samme dyr som deg. Det kan skje.

Terraforming Mars

Jeg spilte altså Terraforming Mars i mars måned. Wow! Skikkelig meta. Dette var det aller første spille jeg prøvde fra Essen 2016, på ferjeturen hjem til Norge. Vi spilte to spillere og vi brukte alle kortene. Da brukte vi 3 timer og 30 minutt på å bli ferdig. Denne gangen var vi tre spillere og brukte drafting-mekanikken. Den fungerte bedre, men skal øke tiden. Nå brukte vi 2 timer og 40 minutt. Vesentlig kortere spilletid, men spillet faller ennå i TTA og Splendor-kategorien for meg. Kjekk mekanisme, men jeg kjeder meg mens jeg spiller dem.

Niagara

Kajakker som raser ned en foss for å skaffe seg juveler mens de må prøve så hardt de kan å padle motstrøms, selv om det er storm og ekstra sterk strøm. Kjekt lite spill med en morsom mekanikk hvor kajakkene fysisk dyttes nedover elva og utfor kanten. Å bruke eskene som spilleflate er en sjelden ting, men det fungerte veldig fint her, så lenge motstanderne ikke skjuler sine diamanter bak kanten, da. Men, selv om spillet var kjekt, føler jeg ikke et sterkt behov for å spille det igjen.

Mechs vs Minions

Det er kjekt å komme videre i dette spillet, som stadig åpner nye verktøy og  regler for hvert scenario. Historien er glemt med en gang den er lest, den betyr kanskje med for de som spiller League of Legends og kjenner til disse heltene, men her blir det bare en kjapp og enkel forklaring på det som skjer, uten at jeg egentlig forstår hvorfor det skjer. Spillet er veldig gøy, i alle fall, men jeg opplever veldig stor forskjell i vanskelighetsgrad mellom 2 og 4 spillere. Lettere å være få. Mer kontroll.

When I Dream

Dette spillet klarer jeg ikke bli enig om jeg syns er bra eller ikke. Det kommer fullstendig an på hvilken gruppe du spiller med og jeg har fått forskjellige opplevelser fra dem alle. Det er kjekt og veldig skummelt å være den som har masken, men samtidig er det så vanskelig for de andre som ikke får lov å si det som er avbildet på kortene. Det er altfor få kort, i alle fall, det er sikkert og visst.

504

Eksperimentet går videre. Nye moduler i nye rekkefølger prøves ut. Ett av spillene denne gang var produksjon kombinert med racing og majoritet. Som vanlig er det en treg start, men plutselig baller alt på seg og alle ender opp med mer penger enn vi klarer å bruke. Og igjen var det ingen fordel av å være startspiller, heller motsatt, siden spillerne før deg egentlig ikke hadde noen fordel. Og igjen: et ganske basic spill som krever 30 minutt regellesing, selv om vi kjente til modulene i seg selv. Det er mange regler som overskriver andre regler.

Elder Sign: Omens of the Deep

Hurra, enda mer innhold til Elder Sign. Denne eska er tapet godt sammen og veldig slitt, vi tar det med over alt. Vi var ikke så glad i den først store utvidelsen, den med portal-tokens, men de to siste har vært veldig stilige, med egne mythos, egne adventure og egen story-arch. Ikke mye story, vel og merke, men det fungerer. Man har mer kontroll her på hva som kommer til å skje av store ting, og det er en god utvidelse å ha. [Anmeldelse]

Bubblee Pop

Spill basert på populære mobilspill er ikke nødvendigvis oppskrift for suksess, men av og til kan det gjøres riktig, slik jeg har sett med spillet Potion Explotion. Bubblee Pop er for to spillere og er veldig pent å se på. Sterke farger med enkle illustrasjoner tiltrekker enkelt nye spillere, og spilletiden på 10-15 minutt er ikke å forakte. Tre bobler ved siden av hverandre og pop og de går bort og gir poeng. Om området ditt blir fullt så taper du. En del flaks involvert, men det er kjekt å spille.

TIME STORIES: Expedition Endurance

T.I.M.E. Stories, som det heter, er et veldig stilig spill. Det største problemet med det, er at når du har spilt det, så har du spilt det. Ferdig. Derfor er det veldig kjekt å ha en kopi i klubben som kan gå på rundgang når det kommer nye utvidelser. Denne gangen var det Expedition Endurance som stod for tur. Jeg skal ikke avsløre noe, men må si at dette er den utvidelsen som er desidert lettest å rangere i forhold til de andre utvidelsen så langt: nederst. Ja, det var kjekt, men historien var altfor ensformig og tilførte ingen ting spennende til sjangeren.

Arkham Horror: The Card Game

Okey, så kona spiller Mansions of Madness om igjen og om igjen. Jeg spiller gjerne Arkham Horror The Card Game om igjen og om igjen. Dette spillet er rett og slett fantastisk og gir en ny opplevelse hver gang, til tross for at jeg spiller de samme historiene om igjen. Utfallet blir sjeldent det samme. Sist hadde jeg en kanon-start, men mistet hele seks runder fordi jeg var kjempe-uheldig med noen tokens og telte feil antall handlinger. Jeg hadde klart å vinne dette hadde jeg bare hatt hodet med meg. Spiller dette stort sett solo, men prøver hele tiden spille det med flere. Under Midwinter spilte jeg det blant annet med Kristian Østby, forfatteren bak spill som Escape: Curse of the Temple [anmeldelse] og Doodle City [anmeldelse]. Jeg kan avsløre at han hatet dette spillet, men vi spilte også et veldig vanskelig og uprøvd scenario, Curse of the Rougarou. Uansett, jeg digger dette spillet ennå. Nye scenarier kommer ikke fort nok.

Dino Race

Greit å ta noe lettere av og til. Dette spilte jeg med 7-åringen min et par ganger. Han tar stor glede av å bygge kartet og sparke bein på mine dinosaurer. Det handler om å komme først i mål og helst ikke bli stekt av lavaen som forfølger oss. Mye tilfeldigheter her, men skjønt tema og koselige figurer gjør at spillet fungerer og er underholdende.

 

Unlock!

Nevnte tidligere at TIME Stories er et spill man spiller gjennom, og så er man ferdig. Nøyaktig det samme kan sies om Unlock!, men det er langt mindre spill her. Dette er et Escape Room, i en eske. Alle puslespillene kommer i form av kort, og man må tenke godt for å komme til løsningen. De har kommet frem til en veldig finurlig løsning på oppgavene med disse kortene og bruker en app for å holde orden på tid og prestasjon. Spillet var ikke uten sine feil og det var flere muligheter for å se på kort som man ikke skulle se på, uten å egentlig gjøre noe galt, ifølge reglene. Og vi spilte gjennom alle tre scenariene på én kveld, og nå er det ferdig. Jeg spilte senere gjennom gratis-versjonen «The Elite» som er tilgjengelig for print på hjemmesiden deres.

Out of Mine! / Crystal Cave

Ubongo, så det ut som på eska. Og med norske regler. Og med norske regler, kommer det alltid morsomme: tvetydighet og uklarheter. Hvordan teller man poeng, skal man trekke fra før eller etter summering? Bare ett eksempel. Reglene er så lette at mye blir hoppet over. Vi skulle spille syv runder, men følte oss mettet etter fire runde. Blir nok bedre å spille med en yngre garde, som jeg og tror spillet er rettet mot.

Android: Mainframe

Jeg er ikke super-fan av abstrakte spill, men så snart det visuelle er på plass, kan jeg fort bli hooket, type Santorini. Dette spillet består av et skikkelig solid plast-brett med fordypninger som gir plass til komponentene. Det er skikkelig unødvendig, men det er slike ting som gjør spill spennende å prøve og appellerende å se på. I tillegg er spillet ganske kult. Med to spillere er det veldig mye frem og tilbake, og mer fler spillere litt mer kaos, men også litt gøyere. Kjekt uansett.

Deep Space D-6

Av og til er det godt å slappe av en kort tid med et solo-spill. Arkham Horror er fortsatt favoritt der, men av og til trenger man noe annet, noe kortere eller noe mindre. Deep Space D-6 er et spill som visuelt minner om videospillet FTL (knallbra, må prøves), men som ender opp med å være veldig flaks-basert. Trill terninger én gang og se hva som skjer. Lite valg og lite styring. Vanskelighetsgrad alt ettersom hva som trilles.

One Deck Dungeon

Dette går fra 1-2 spillere, men jeg har først prøvd det alene. Her skal man gå ned i en hule, selsvagt helt uten ordentlig utstyr, og må drepe monstre og oppgradere seg på veien ned. Man spiller i tre nivåer/etasjer, og hvert nivå øker vanskelighetsgraden. Også her, som i spillet over, er det ett kast med terninger og se hva som skjer, men etterpå har man valg. Kort man får kan brukes som utstyr, egenskap, XP eller magisk drikk. Opp til deg hva du velger. Morsomt lite spill, må prøves igjen med to spillere.

Loony Quest kan kjøpes her.
Kommentarer