10 spill for de minste barna sammen med voksne

Du har sikkert vært der. En rød eske tas frem. På forsiden av esken er det en sort katt som tar tak i en brikke, og en mus sitter nervøs på en annen. Dette er et spill kanskje alle sammen eier eller vet noen som eier, og ikke minst spilt. Ja det stemmer: Glory To Rome!

Eller nei, det var kanskje Ludo? En venn av meg hadde gått inn på en bokhandel og plukket opp en kopi av Ludo. Gikk bort til kassen og betalte. Han ønsket ikke at det skulle pakkes inn. Før han kommer seg ut av butikken, river han av plastikken og kaster den i søpla. Etterpå åpner han eska og heller ut alt innholdet til samme plass, og forlater butikken med kun eska. Jeg kan bare forestille meg den sjokk og fordervelse speditøren hadde av uttrykk. Han skulle rett og slett ha esken til å oppbevare sin kopi av Glory to Rome, som originale kom i en forferdelig plast-innpakning.

Og det er omtrent på samme nivå som jeg også ville lagt Ludo. Jeg fikk oppfrisket bekjentskap med det spillet til nyttår, hvor min mor spilte det sammen med mine minste. Med tre spillere tok det lang tid. Veldig, veldig lang tid.

Men, jeg ønsker ikke å hakke ned på Ludo i seg selv. Det har meget godt pedagogisk verdi. Man lærer å vente på tur, lese terninger og telle, og forstå at det finnes regler for leker, som gjør de kjekke å holde på med. 

Men det er nettopp det, når barnet først har lært seg Ludo, er det noe de kan spille selv med andre barn. De kommer til å storkose seg. Trill terning, tell flytt og flytt brikkene. Prøv å fange de andre sine brikker. 

Men, ta Stigespillet, for eksempel. Når du som voksen sitter der, ser på felt 74 i dette eksemplet, og bare vet, du VET, at noen – ja kanskje alle – kommer til å havne der. Og du går ned til start. Evigheten stirrer deg tilbake.

Denne listen skal handle om spill som er kjekke for voksne å spille sammen med barna. Og faktisk kan være litt vanskelig for barna å spille helt uten tilsyn av en voksen.

Dette blir ikke en topp 10 liste. Hvert spill passer for forskjellige barn og familier, men dette er spill jeg syns er gøy å spille med de små, og ikke minst: de syns det er gøy å spille, og forstår hva som må til for å vinne. 

Jeg tenker en alder på 4 år og opp er en grei målgruppe her, men det varierer selvsagt stort fra barn til barn.

Hvis du har andre forslag enn det jeg har på listen, gjerne kommenter under med en anbefaling.

Alarm blir første spillet på lista, rett og slett fordi det begynte på A. Dette kommer fra en norsk designer, Jørgen Brunborg-Næss, og kan kjøpes nesten overalt hvor man kjøper brettspill. Her skal barna samarbeide! Å nei! Det har vært et bankran. 

Send politiet! Men oops, ranerne krasjet i en lyktestolpe under flukten, her trengs det både ambulanse og brannbil for å hjelpe til. Det er bare én av mange finurlige situasjoner som må ordnes. Spillerne må tenke og jobbe sammen, og spørre hverandre om hjelp.

Jeg liker godt den regelen, du kan spørre om å få kort av en annen, og de kan velge å si nei. 

Jeg jukser med mine barn i dette spillet. Man skal egentlig ha kortene skjult for hverandre men vi spiller med åpne kort. Da vinner vi nesten alltid, men jeg liker å se engasjementet og problemløsningen.

Spesielt når super-ørnen kommer til unnsetning og stopper alarmer. Med for mange alarmer er det slutt.

Når vi først er inne på superhelter kan vi jo nevne Rhino Hero Super Battle. Eller Rhino Hero uten Super Battle. Sistnevnte er kjekkere, men den forrige er mye mindre og ikke minst billigere! Her kreves litt fingerferdighet, så ikke for de aller minste. 

Du skal sette opp en bygning, bestående av litt tjukke kort, og så legge en etasje oppå. 

Men så skal du flytte på din superhelt, opp eller ned, det bestemmer terningen. Og når du gjør det, og velter noe av bygget. Vel, ta blir du eneste taper!

Kjempe-enkle regler, søt grafikk, og ganske spennende også. Dette kan man seriøst spille sammen med bare voksne. Da blir det som Jenga, bare mye mer skjørt og tøysete – på en god måte.

Ja ok denne er litt gøy. Vi har to spill som handler om drager. Så for å innsnevre litt, da:

Det med eggene? Oi, begge har egg. Hmm.

Det med de røde og de grønne dragene? Hmm. Begge har det.

Det med brikker vi snur opp og ser om de er tomme eller ikke? Oi, faktisk begge.

Og det er helt forskjellige spill! Ai ai ai. Det positive er at begge er gode.

Det gjelder altså Dragomino og Little Dragons. 

Little Dragons er litt som dyrelotto. Finn to like og du får poeng. Men her er det gjort mye bedre. En type drage kan ha 9 helt like brikker, og du trenger bare finne to av dem.

Du kan faktisk finne en tredje på samme tur, men da tar du sjanser. Finner du et tomt egg så mister du turen din, og de andre spillerne kan prøve seg på det du fant.

Noen brikker er det 5 av, mens andre er det 4. Alle er verd 1 poeng. Men, den som har flest av en type egg, får 3 bonuspoeng! Dette er altså Dyrelotto, men de har fikset problemet med at man får følelse av å aldri blir ferdig. Her finner man fort to like, og prøver å samle flest. Veldig kjekt.

Dragomino er som Kingdomino, bare med drager. Sett dominobrikker inntil hverandre hvor terrenget passer, og få et korresponderende egg.

Hvis egget er tomt, blir du startspiller neste runde. Er det ikke tomt, har du et poeng. Grattis! Også her er det forskjellig med hvor mange tomme og ekte egg som finnes, avhengig av hvor sjeldent terreng du velger. Ikke noe barna kommer til å tenke på eller trenger å vite, men kjekt for en voksen som vil hjelpe til (eller knuse de små hjernene! Muhahahahha!)

Hvis du syns de dragespillene høres litt for avansert ut eller at de mangler terninger, så kan du ta det med ro. Spinderella holder deg i hånden. 

Det kommer med hele tre terninger! Tre terninger, tre skumle (men snille) edderkopper og en tre små maur til hver spiller. Du er et lag med maur som skal prøve å komme først til andre siden av et område med alle maurene. For å komme dit må du trille terningene, og de vil si hva du har lov å flytte.

En terning bestemmer edderkoppens flytt, en annen maurenes. Den tredje bestemmer hvem som for lov å flytte. I tillegg finnes det en stubbe som kan tildekke en maur, eller du kan lande på toppen av den.

Men pass på! Hvis edderkoppen får tak i deg, sendes du tilbake til start, og du hjelper motstanderen med å få bonus-flytt.

Vi holder oss til terninger litt til. Dette er kanskje det spillet jeg liker minst av kveldens liste, men tar det likevel med, siden det har litt ekstra spenning og litt følelse av kontroll.

Du styrer et par vampyrbarn som ønsker seg blodappelsin. Problemet er at de ønsker seg det når det er sovetid! Og kokken er ikke fornøyd med at noen forsyner seg fra matboden. Du triller terning, flytter brikken.

Av og til må du spinne rundt på kokken, og hvis hun peker på der du står, må du forvandle deg til flaggermus. Og flaggermus klarer selvsagt ikke bære på en appelsin. Du må tilbake til soverommet og forvandle deg tilbake.

Eller! Du kan få hjelp av voksenvampyren Viktor, som ikke har noe imot disse ablegøyene, og holder deg skjult for kokken, og kan hjelpe deg forandre deg fra flaggermus igjen.

Med mange spillere er dette ikke så kjekt. Tre spillere er fint, maksimalt fire, men da presser man grensen. Da blir det altfor mye tilfeldighet før det blir din tur igjen. 

Men, det er mye kjekkere enn Stigespillet og Ludo fortsatt, og da måtte det med på listen. Samme kompleksitet, bare litt mer gøy for voksne.

Okay, det var terningkasting, det. Men hva om vi tok en terning og byttet den med noe annet? Da får man Quacks and Co. Et spill som er barne-variant av Quacks of Quedlingburg. Nå skal du ikke selge falske trylledrikker til folk, nå skal du førstemann til den store gryta.

Og jeg mente det med å bytte ut terning. I stedet for å trille, så trekker du en brikke fra en pose. De lar deg flytte noen felt nærmere mål. Noen lar deg også få gjøre spesielle handlinger som hjelper deg ytterligere. Men noen brikker får deg bare til å stå i ro og dagdrømme.

Etter hvert når du får nok stå-i-ro brikker, kan du kjøpe nye brikker og legge i posen. Så legger du alt sammen i posen igjen og starter å trekke som før.

Det som går inn i posen bestemmer du (som oftest), men det er veldig mye flaks involvert. Du kan potensielt bare dagdrømme flere turer på rad, men du FØLER at du har gjort riktige valg med det posen består av.

For barna er det gøy å mate dyrene med brikkene og gøy for voksne når du innser at barna har forstått konseptet med hva brikkene gjør og hvordan de skal brukes.

Et ekte terningspill uten terninger. Vel, det ER terninger her, men de brukes bare av og til.

Greit, nå må vi få litt fokus igjen på terningen. Catan er et spill veldig mange kjenner til. Kanskje som Settlers of Catan. Samle ressurser, bytte ressurser, bygge veier og byer, og bli først til 10 poeng.

Men Catan er jo veldig kjent for handel mellom spillere og sånt. Ja, det kunne vært interessant å se barn få til på en god måte. Så de løste det ved å ikke ha det. I stedet, kan du bytte mellom ressurser som ligger på en meny, 1 til 1, eller så kan du alltid bytte 2 like mot 1 valgfri.

Det som gjør Catan Junior så greit er denne lille brikken du får med kostnaden til alle tingene du kan kjøpe. Det er veldig lett for barna å se på lista, se hva de har og få det til. Sau, ananas, sverd, korn/gull, og tømmer. Så kan du bygge båt eller pirat-øy. Eller kjøpe papegøye-flakslodd.

Det fungerer helt kanon.