Episode #163 – Bedpans & Broomsticks
Det er picnic-tid for Furuskygge Pleiehjem! Det er ikke så aller verst, men det er fryktelig ensformig. Du kjeder deg på samme sted og vil møte nye utfordringer i en sen alder. Det er bare én liten ting i veien: de forbaskede pleierne vil ikke la deg slippe så lett. Én spiller tar på seg rollen som alle de ansatte ved pleiehjemmet mens to til fire andre spillere tar rollen som en av de eldre som skal stikke av. Jakten/flukten er i gang!
Utgangspunktet er ganske artig. Ingen av de gamle kan huske hvordan pleiehjemmet så ut, så de må alle være med og oppdage hjemmet på nytt. Hvor var nå utgangen igjen? Den var i første etasje, så først og fremst må dere finne trappene eller heisen ned fra andre etasje. På veien kan det hende at dere kommer over saker og ting som kan hjelpe til flukten, men dere må være på vakt så ikke pleierne får fatt på dere, noe som skal vise seg å være mye vanskeligere enn det høres ut som.
Hver eldre-spiller får to markører som representerer sin figur. Den ene er en avledningsmanøver, men ansatte-spilleren vet ikke hvilken som er hvilken. På de eldres tur skal de flytte begge markørene sine og begge opererer som om de er den ekte. Det betyr at de kan utforske, plukke opp ting og lage trøbbel for de ansatte med begge sine markører. Først når en ansatt lander på samme rute som en eldre (eller motsatt), blir det avslørt om det var falsk alarm eller ikke. Ansatt-spilleren har kontroll på mange ansatt-markører, men får bare flytte på et fåtall av dem om gangen. Målet for ansatt-spilleren er å få to pleiere til å stå på samme felt som en ekte eldre-markør. Da blir den eldre tatt tilbake til sengen sin og ansatt-spilleren får et poeng. Når nok poeng er oppnådd, vinner de ansatte. De eldre vinner kun ved å stikke av, noe de vil gjøre helt alene.
Dette er et såkalt semi-samarbeidsspill, hvor alle de eldre ønsker å samarbeide så godt de kan for å unngå å bli tatt. Når utgangen er funnet, derimot, er det alle mann for seg. Det kan bare bli én vinner i dette spillet, men de eldre må samarbeide godt nok til at ansatt-spilleren ikke får for mange poeng før det blir for sent. Spillet kan minne mye om Nuns on the Run, noe som ikke er så merkelig siden de deler samme designer. Likevel er det nok forskjell mellom spillene til at det føles friskt, men er det nok?
Jeg syns temaet er morsomt og passer godt med mekanikken i spillet, men det er flere problemer med spillet. Det første problemet er regelheftet. 50% av reglene er «spesielle» regler, regler som vanligvis avviker fra de vanlige reglene og som du må være ekstra obs på. Når halvparten av reglene er spesielle, er det ingen av dem som er spesielle lengre. Det er fryktelig vanskelig å lese seg gjennom alle disse oppdelte avsnittene med vanlige regler og helt andre, egentlig vanlige regler et annet sted. Jeg har nok ennå tilgode å spille dette spillet riktig, noe jeg ikke er klar over, i så tilfelle.
Et annet problem med spillet er tingene som kan brukes. Noen ting er egnet for de eldre og skal sabotere for de ansatte, men det er ingen kontroll på hvem som får hva. Det er ikke gøy å bruke mange verdifulle flytt på å plukke opp ting som ikke er til nytte for deg, selv om det er mindre ting til motsanderen. Dessuten er reglene rundt å sette ut ting ganske knotete lagt opp. På din tur som eldre kan du sette ut en ting før du begynner flyttet. Før du kan begynne flyttet, må du også gi alle andre spillere en mulighet å sette ut ting, inkludert ansatt-spilleren. Når alle har hatt muligheten, kan du endelig flytte på deg. Etter du har flyttet alle, gjentar du prosessen med tingene. Ansatt-spilleren har egne regler for ting på sin tur.
Spillet er som sagt gøy å spille, men det er nemlig et siste problem som også må nevnes. Spillet tar for lang tid for hva det er. Å jage hverandre er kjekt og det er lett å lure ansatt-spilleren med sine to markører, spesielt når det er mange spillere og mange å jage etter. Når det har gått en time og utgangen ennå ikke er funnet, begynner du å kjenne at spillet egentlig burde vært ferdig nå. I tillegg til at utgangen må finnes, må en spiller også stikke av. Ansatt-spilleren trenger også nok poeng for å vinne, noe som kan være en ganske så seig prosess.
I bunn og grunn så liker jeg spillet, men jeg har litt vanskelig for å få det på bordet med sitt litt rare eske-design. I tillegg så kvier jeg meg litt med å ta det frem da jeg vet at reglene ikke er lett å forklare. Hvis jeg ser bort fra disse to tingene, så vet jeg at jeg kommer til å ha en hyggelig stund med spillet og det er gjerne noe jeg spiller igjen. Jeg håper at Mayfair kommer med nye, klarere regler til spillet som kan lastes ned, men jeg har ikke store forventninger om at det skjer. En anbefaling når reglene er forbi og spilletiden ikke blir for lang.
Søk etter Bedpans & Broomsticks her.