Betta – En dyrebutikk har aldri sett så flott ut

Én ting jeg likte veldig godt som liten, det var å gå inn på dyrebutikker. Det var ikke for å kjøpe leker eller dyremat, men å se på alle dyrene. Mamma gjorde alt det kjedelige. Betta handler om det som var viktig for meg.

Jeg har ikke peiling hva akvariefisker heter. Jeg kan gullfisk, koi, nemo – eller klovnefisk, og betta, eller kampfisk som jeg har kjent det som. Dette spillet handler om å glede de barna som kommer inn i dyrebutikken (og de som kjøper), med å stille akvariene på de beste måtene.

Betta lanseres på norsk av en utgiver like fersk som fisken selv: Serotonin Games.

Det første som traff meg da jeg åpnet spillet var de sære kortene. De er firkantet, men det er ikke det som er spesielt med dem. De er nemlig full av hull! Kortene er bare et skall av et helt kort, men det er jo også litt av poenget her.

Før jeg går videre om selve spillet, så må jeg bare få ut litt damp om disse kortene. Det er en kul idé, ja, og kortene virker å være av plast, så de vil nok tåle det. Men! De er veldig glatte, og sklir fort fra hverandre når du plukker opp en bunke.

Det igjen gjør at kortene sklir inn i hverandre og henger fast! Så bare glem å stokke disse kortene, uten at du har hender like stødige som en kirurg. Kortene er ellers av god kvalitet, og når det gjelder blikk-fang, har de tatt det bokstavelig og laget en blikk-boks.

Så er det reglene, der fant jeg et par grammatiske småfeil i de norske reglene, mens de danske reglene oppklarte det jeg lurte på. Det er jeg dessverre vant med når det gjelder norske regler, og jeg trenger ikke lete engang, manglene bare treffer deg i trynet og gir ofte ikke mening. Heldigvis bare et par tilfeller her som gjorde at jeg tvilte på hvordan regelen virket. Og da fant jeg jo svaret uten å gå på nettet.

Reglene er ellers enkle å forstå og valgene du får i spillet er interessante. Illustrasjonene er veldig fine å se på, med gode tegninger og sterke farger.

Ok, tilbake til selve spillet. Du har ansvar for en type farge av betta, og du ønsker å få frem flest av dine farger på display, samtidig som du setter dem opp i et visst mønster i en av flere utstillinger.

En utstilling er rett og slett et rutenett av akvarier på 3×3, og kortene du har på hånd, passer utmerket godt oppå disse. Det er her det blir veldig tydelig hvorfor kortene har hull i seg. Du kan nemlig dekke til andre kort, men der det er hull, ser du gjennom til tidligere kort. Og på kortene er det et akvarie med en betta i.

Sånn får du til spesielle mønstre i dette rutenettet, og kan få bonuspoeng. Ofte må du velge mellom å legge for å ødelegge for andre, eller for å skaffe poeng selv. Hva som er best, er ikke godt å vite, og det er et interessant valg som du får.

Når alle har spilt ut alle sine kort, da er det endelig sluttelling, og får du poeng for hvor mange av dine bettaer vi kan se. Disse poengene er store, at mens du spiller, må du tenke på sluttspillet underveis for å ha sjanse til å vinne.

Reglene har også en liten variant. Hvis du vil kan en spiller ta rollen som butikk-eieren, hun heter Bente, og hun har egne kort og ønsker selvfølgelig også å få poeng, men har litt egne regler for sluttspillet. Det er en variant jeg ikke har prøvd ennå, men ser aldeles ikke dum ut.

Du kan også spille helt alene, men da må du forberede deg på å stokke kortene! Solo-modus er også interessant, og du må tenke litt mer langsiktig nå enn mot andre spillere, for det er kun deg selv som bestemmer hvordan utstillingene skal se ut, basert på kortene du har på hånd.

Betta er en fin tittel, det syns jeg. Det er nok ikke et gamers game, men det er helt tydelig ikke målgruppen. Dette er en meget god kandidat i familie-kategorien, og har et deilig utseende og et tema vi alle kan forstå. Med en spilletid på 20 minutt, er det absolutt verd å vurdere.

Betta kan kjøpes her.