En (ikke-)toppliste over spill fra 2022 – del 1

2022 var et litt rart år, syns jeg. Covid-restriksjonene forsvant, men restriksjonene satt likevel godt igjen i hodet. Avstand. Håndhilsing. Noen hoster. Ikke håndsprit å se overalt lengre. Men fortsatt – fortsatt – ekstra covid-avgift hos frisøren.

Velkommen til Brettspill med Takras! Det skal ikke handle om covid eller hårklipp, her, men brettspill og kortspill!  Denne episoden: Noen håndplukkede nye titler som kom ut i 2022.

Jeg tenkte først en slags topp 10-liste, men for å holde det til en fordøyelig lengde, deler jeg det opp i to. Og det blir ingen topp-liste, det er for mange spill fra i fjor jeg IKKE har spilt, at det ikke blir helt riktig. Men, i dag blir det del 1 av “nevneverdige titler fra 2022”.

Et av mine toppspill er spillet Root fra Leder Games. Jeg hørte de skulle komme med et piratspill som het Ahoy, men tenkte ikke mye mer over det, inntil det dukket opp i hendene mine på butikken. Impulskjøp er skummelt.

Jeg ser Ahoy ofte blir sammenlignet med Root, men ser ikke helt hvorfor. Jo, de har samme tegnestil og asymmetriske spiller-krefter, men syns ikke sammenligningen er rettferdig. Det er helt forskjellige mekanismer, to helt forskjellige spill.

To av fraksjonene i Ahoy er veldig ulike og de slåss om det samme: ha kontroll på områder for å få poeng. Hvis man er tre eller fire spillere, må de ta rollen som smuglere. De to rollene er helt identiske. De får poeng med å plukke opp varer og levere et annet sted.

Det som er finurlig her, er at smuglerne øker verdien på området de leverer til. En verdi som kun de to andre spillerne bryr seg om, men bryr seg meget om det. Det andre finurlige, er at du kan begynne å satse på hvilken av de to spillerne du tror kommer til å ha majoritet på en type øy.

Smuglerne fungerer da som en slags balanse mellom de andre spillerne. Men når jeg spiller det med to smuglere, føler jeg de ødelegger mer for seg selv og gjør det vanskelig å balansere noe som helst. Smuglerne kan nemlig ta kort som gods og levere. Da er det ute av spill. Men det godset er også kort som er mannskap, og tar man mer mannskap, blir man sterkere, men frarøver seg også poeng. Og med to smuglere, er det svært mye poeng som forsvinner.

Og det føles også litt rart å ha tre unike fraksjoner, men om du har med en fjerde spiller, får du bare en nøyaktig kopi av smugler-fraksjonen. Nesten som en reserve-løsning for å støtte 4 spillere.

Det er mange snedige mekanismer her, men totalopplevelsen har vært middelmådig. Jeg har ikke fått en følelse av å gjøre gode valg, eller ha gode valg å velge blant.

Man trenger også en del flaks med hvilke kort som dukker opp, og plassering av brikkene som bestemmer øyenes viktighet. For ikke å snakke om flaks med terning, når det er slåssing.

Ahoy har et meget forseggjort design. Mekanikken er fin og det virker balansert, tross flaks-følelsen. Men jeg har ennå ikke kost meg mens jeg har spilt dette. Det har vært en øvelse av frustrasjon og kalkulering over ting jeg ikke har kontroll på.

Og av en eller annen grunn, så liker jeg ikke grafikken her. I Root syns jeg den er fantastisk og er fra samme artist. Og den er fin også her. Men… den passer ikke helt? Jeg vet ikke hvorfor, men jeg liker den av en eller annen grunn ikke i Ahoy.

Heldigvis har jeg fortsatt Root!

Etter å ha bygget opp forventninger over flere år, med spennende historie, flotte karakter-oppbygginger og uventede hendelser, var det svært hardt å bli så fullstendig skuffet over avslutningen av Game of Thrones.

Jeg kommer nok ikke til å se House of Dragons da det er fra samme selskap som skuffet meg så sterkt. Men Fantasy Flight Games har egen grafikk på sine komponenter, så da kan jeg heller kose meg med temaet uten å bli minnet om serien altfor mye.

B’twixt ja. Et navn jeg syns er rett og slett teit. Det betyr vel “i mellom”, noe som er tematisk her. Litt som i Between Two Cities, så deler du poeng med spilleren til venstre og høyre for deg. Og den spilleren du har minst poeng med, er dine poeng til slutt. 

Så du ønsker å bygge opp poeng på begge sider, samtidig som du prøver å få dine naboers naboer til å ha dårligere enn deg og din nabo.

B’twixt er et enkelt kortspill med mye take that og andre ting som påvirker veldig mye rundt bordet, men det fungerer ypperlig. Du blir etter hvert kjent med hva slags kort som finnes rundt bordet og hvor mange det er av hver, og da kan du begynne å risikere litt.

Poeng du har samlet er ikke trygge i det hele tatt og alt kan forandre seg. Men sånn er det hele spillet. Hvis det høres gøy ut med litt kaos som du har litt kontroll over, kan dette anbefales. Og det er viktig med table talk. “Jammen se da, nå vinner hun hvis ikke du gjør dette!”. Veldig gøy.

Når det kommer til social deduction games, er det veldig mye kjekt å velge blant. Werewolf, eller bedre kjent som Mafia her i landet, kommer fort til tankene. Ulempen der er jo at man blir slått ut og må observere resten av spillet mens de andre fortsetter å ha det gøy.

Blood on the Clocktower er litt I samme sjanger, men de hadde lyst å gjøre noe med at man blir slått ut. I tillegg er det mange flere kjekke roller i Clocktower. Det er ingen som bare “er” en landsbyboer uten informasjon. Alle har noe å komme med.

I tillegg har man ordstyreren som vet om alt og alle. Den personen kan til og med gi falsk informasjon til spillerne, for å prøve å balansere det.

Men! Det er svært viktig. SVÆRT viktig, at den som er ordstyrer vet hva de gjør, og helst klarer å lage en liten historie. Hvis det blir gjort kun det minimale, eller enda verre, gjort feil, blir det fort en sur opplevelse.

Og etter hvert som jeg har spilt det, med andre som har spilt det mye, så drar det fort ut også. Hvis ordstyreren ikke tar grep om tiden, så kan dette vare flere timer, med argumenter hit og dit. Det er jo gøy å argumentere, men ikke i timesvis i samme spillsesjon.

Jeg syns Blood on the Clocktower er gøy og bedre enn Werewolf, men man må spille med de rette folka og ha en ordstyrer som skaper engasjement og fremgang. Store krav for min del, med andre ord.

Men, vi tar turen bort fra denne planeten og fokuserer på noe ukjent. Planet Ukjent. Eller: Planet Unknown.

Man kommer nesten ikke unna tetris-brikke-spill lenger. Brikker i forskjellige former som på en eller annen måte skal kombineres er så i vinden. Det er lenge siden jeg har spilt Blokus eller Ubongo, men husker at det var gøy. Og det er også mange av disse tetris-spillene.

I Planet Unknown skal man også legge brikker så de passer på en planet. Planeten er inndelt i et rutenett, og du må hele tiden utvide fra eksisterende brikker. Brikkene har forskjellige funksjoner, og tillater deg å øke forskjellige teknologi-stiger. Helt greit.

Det som gjør spillet spennende er to ting: alle teknologi-stigene er helt unike. Det er også planetene. Ja jo du KAN spille helt likt, men det gidder man jo ikke. Unikt for the win. Men de unike stigene er veldig spennende og endrer spillestilen fullstendig for deg.

Den andre tingen som gjør det spennende er valg av brikke. Man har en lazy Suzan, et snurrehjul, som gir deg valg mellom to former og hva enn som er printet på toppen av de formene på det tidspunktet.

Når du er aktiv spiller, snur du på hjulet til noe du vil ha. Men det bestemmer også hva slags brikker de andre spillerne har tilgang til. Så hver gang du ikke er aktiv spiller, er du på nåde til alle andre.

I tillegg kjemper dere om felles mål. Du slåss mot din ene nabo for en spesiell type poeng, og en annen type poeng hos din andre nabo.

Et enkelt spill å lære, med utrolig mye variasjon og valg. Meget kjekt, og veldig flott å se på.

Vi holder oss i verdensrommet, men i stedet for å reise frem i tid, skal vi noe som skjedde for lenge, lenge siden.

Eldstemann Kristian og jeg har tidligere anmeldt Disney Villainous til en anbefaling. Det er et spill som har vist seg å være enkelt å utvide med nye skurker uten å øke kompleksiteten til spillet.

Da er det naturlig å bruke andre lisenser til Disney, så hvorfor ikke Star Wars? Vi er fremdeles skurker, blant annet Moff Gideon fra Mandalorian, Kylo Ren fra fan-filmene Disney lagde og Darth Vader.

Det som er litt gøy her er at man kan spille som Darth Vader, men en eller flere andre spillere møter Anakin som en av heltene mot seg. Det må nesten bli parallelle univers eller noe. Men, poenget er at Star Wars utgaven fungerer veldig fint, den også, med et par nye mekanismer som gjør at det skiller seg fra sin storebror.

Konseptet er altså som før: man er en skurk og skal oppnå et personlig mål. Førstemann som oppnår det, vinner, men det er mange muligheter å sabotere for hverandre.

En liten pirk på komponentene. Man har to typer valører denne gang, og begge er sorte. Forskjellig form, men samme farge. Det er litt upraktisk. Så jeg har 3d-printet noen røde brikker for den ene valøren, bare for å unngå å gjøre feil.

Så, la oss komme litt på bakkenivå igjen og fokusere på Podracing! Eller, racing i metallkasser, i det minste.

Heat er en spirituell oppfølger til Flamme Rouge, et spill som solgte veldig bra da det kom, med god grunn. Der var mekanikken å bruke kondisjonskort til rett tidspunkt, men etter hvert som man brukte kortene, la man dem bort og ut av spill, og fikk heller dårligere kort i bunken sin for fremtiden. Man ble sliten.

Nå er det biler! Bilene blir ikke slitne. Men, motoren kan gå varm. Og varme er en meget snedig mekanikk i dette spillet. Du kan presse bilen til å prestere utover det som er lurt, men da går motoren varm.

Å ha en varm motor er ikke noe problem, du må bare ikke få den altfor varm, og det er mulighet for nedkjøling underveis. Heat har mange små mekanikker som fungerer helt ypperlig.

Svinger med begrensninger på fart, dragsuget fra bilene foran deg, stress-kort som simulerer tap av kontroll, varmekort som er i veien på hånd, men ypperlig å ha klar til bruk, og muligheter for de som ligger bak til å få litt ekstra hjelp.

Man lærer seg å bruke kort til riktig tid, sette opp og ned gir ut fra hva du tror andre spillere vil gjøre, og litt flaks må til også. Et spill som belønner å spille flere ganger, for man lærer seg hva som er lurt og ikke. 

Jeg liker Heat adskillig mye bedre enn Flamme Rouge, som jeg egentlig ikke er super-fan av, men kan spille om noen vil. Heat foreslår jeg lett selv.

Men ja, da var vi på enden av del 1 av denne listen over spill fra 2022. Selv om jeg ikke har snakket om alle spillene ennå, hører jeg gjerne fra deg om det er noen spill du vil anbefale fra 2022, så kan jeg ta med de kommentarene til del 2 av denne listen.

Tusen takk igjen for at du så på! Er dette et format du setter pris på?

Husk å lik og abonner, og gjerne del med venner.

Ser deg til del 2!