Endelig februar, og endelig MidWinter. Etter nok en suksess fra 2012, så kommer sannelig Haugaland Brettspillklubb med MidWinter igjen, nummer 6 i rekken. Så i stedet for den sedvanlige brettspillomtalen denne episode, blir det en kortere og billedrik rapport fra årets happening, samt en kort video fra arrangementet.
I år som i fjor så var arrangementet i Det Gamle Slaktehuset veldig sentralt i Haugesund by. Bildet over viser hvor godt været var, og den milde temperaturen også midt på natta. Det er nesten så man får dårlig samvittighet av å sitte inne og spille, men ute kan man alltid være ellers i uka.
Også i år ble Anne-Marije med, lokket av de flotte spillene og de kjekke folkene. Vi kunne dessverre ikke være med fra torsdag av, men kom veldig tidlig på fredag, ved hjelp av hurtigbåt fra Stavanger, som legger til kai 50 meter fra hotellet vi var på, som igjen ligger 50 meter fra lokalet. Nils informerte om de forskjellige turneringene og frist for påmelding.
Som du ser ut fra bildet var det et fullspekket program, med en haug av turneringer i alle slags kategorier. I år valgte jeg å avstå fra alle turneringer, i håp om å få til mer frispilling og velge litt fra hylla hva jeg ville spille selv. Spesielt var Eclipse og Mage Knight på ønskelisten.
Det som ventet meg den første fredagen var PG-ere som Black Ant og Sveinmain som koste seg med Knizia-spillet Kingdoms, Saulius som spilte PitchCar, og noen jenter som ville spille Kaleidos. Kaleidos ble jeg med på, og det er et ganske så utfordrende spill, der andre finner ord som jeg føler jeg absolutt burde ha visst om. Ellers fikk jeg knusende tap i spillet SET, da Anne-Marije er altfor flink for meg i dette, og i Ingenious Challenges.
Skillz hadde funnet seg Railways of the World, og han så ut til å kose seg med det. Det er jo et enormt svært spill som dekket flere bord, og ikke minst så ser det vakkert ut. Jeg klarte å få kuppet Einar til spillet Glory to Rome, og han kuppet Sigvalg med seg. Skillz hadde spilt dette før, og var mer enn villig til å lære det bort. Meget godt forklart, og spillet hadde en god flyt og mye å tilby. Spillet har ligget uspilt i hyllen min i lengre tid, og ventetiden har vært verd det. Dette var et solid spill.
Karl-Thomas hadde med seg Tzolk’in, en av mine nye favoritter, som jeg ikke er særlig flink i. Men av en eller annen grunn så liker jeg dette uansett. Alle handlingene er lette å forstå, og det er spennende å se om planen bærer frukt. Selv om denne utgaven ikke hadde blitt malt, er spillet meget vakkert å se på. Karl-Thomas hadde stålkontroll i dette spillet, og gjorde handlingene sine raskt og meningsfult. Odd spilte det for første gang, og hadde som jeg hadde i starten litt problemer med å se hva som var nyttig å gjøre her og hvordan man får tak i ressurser. Men dette er nok et solid spill med toppkarakter.
Det var sent på kvelden, men vi kunne jo selvsagt rekke et spill til, eller hva? Coup ble det neste, et spill med mye bløffing og angrep mot andre spillere. Det finnes 6 roller i spillet, med 3 kort av hver, og hver rolle kan gjøre hver sin type handling, samt blokkere andre roller. Rollene er skjulte, du vet kun dine egne to. Du kan f.eks si at du har Hertugen og hente 3 penger fra midten, uten at du faktisk har Hertugen. Neste gang kan du påstå noe annet. Så kan de andre spillerne velge å blokke deg eller påstå at du bløffer. Det skapte god stemning, og det måtte faktisk spilles 3 runder. Jeg må si at jeg mislikte dette ganske mye, tross god stemning. Det var null kontroll og bare løgn, og så var det å finne ut hvem som ikke hadde noe og så videre. Men det positive var at det bare tok 5-10 minutt å spille.
Også klassikere som Jenga fikk sitt gjensym på bordet, og det var ingen tvil om når noen tapte her. Trebrikker mot et hardt trebord, og ellers god latter mot den som gjorde den fatale feilen som fikk det til å velte. Sveinene holdt godt sammen og fikk spilt mange spill de hadde hatt fokus på lenge. I bildene over spilles både Last Will og Kolejka. I Last Will skal man bruke opp penger så fort man kan, så man kan arve enda mer penger. I Kolejka skal du stå i kø. Og snike i køen, eller endre på varen som man står i kø til. Veldig mye interaksjon, og et spill som jeg bare nesten har fått prøvd.
Én ting som Anne-Marije hadde lyst å prøve, var Elder Sign med flere spillere. Dette har fungert best med 3 spillere tidligere, så da gjorde vi det. Reidun hadde lyst å prøve det, og slo seg gledelig ned for en runde mot ondskapen. Denne gangen var det Hastur som skulle komme inn og ødelegge moroa for menneskeheten. Dessverre for Hastur, så var terningene absolutt i vår favør. Det vare bare 1 eller 2 ganger at vi ikke klarte oppgavene som var tilrettelagt for oss. Ellers var det stort sett plankekjøring, og en hyggelig og rask runde med Elder Sign. Reidun fullførte en oppgave som ga oss 2 stjerner, og seieren var i boks.
I 2012 var Macao et spill som nesten aldri så dagens lys i Preikestolen Gamers – klubben jeg spiller i. Det har vært språkproblemer, siden Hollender og Black Ant har spillet på hhv nederlandsk og tysk. Kun jeg som hadde det på engelsk. Men så har Hollender ordnet laminerte engelske kort med flott ikonografi, og spillet finner bordet gang på gang. Dette er et godt stykke spill, hvor temeaet faller helt bort. Ikke ulikt Stefan Felds andre spill. Skillz spilte dette, men måtte dra, og Black Ant, Sveinmain og Terje ble sittende alene. Jeg overtok, og satset hardt på å levere en vare til dobbelt poeng, med å lade opp poeng til senere reise, kjøpe inn dobbelbonuskort, og en ekstra vare. Og da jeg skulle levere varene, påpeker Black Ant at jeg har feil kort foran meg… Katt-a-strofe. Det kan trygt sies at jeg ikke vant. Men flott spill uansett, spesielt med de illustrerte kortene.
Eclipse ble en litt artig historie, men samtidig litt trist. Vi var på forhånd enige om å spille dette, lenge før vi ankom MidWinter. Black Ant, Skillz, Saulius og jeg var fast bestemte på å få dette frem. Og endelig på lørdag så klaffet det. Saulius tilbød seg å pakke frem spillet og sette alt klart, mens vi andre gjorde ferdig det vi holdt på med. Etter 30 minutt var Saulius endelig ferdig med oppsettet, og vi satte oss endelig ned. Saulius hadde pokerturnering om et par timer. Det betød pause. Og det var ikke interessant, spesielt ikke da Skillz skulle ta bussen tidlig neste morgen. Saulius fikk et ultumatum: Poker eller Eclipse. Og dessverre valgte turneringskongen å spille poker. Da var vi bare 3. En kjapp runde rundt lokalet, og det dukket opp et par til, og pluss enda en. Da var vi plutselig 6 mann. Skulle ønske jeg hadde lest reglene til utvidelsen nå, så kunne vi blitt enda flere.
Jeg ble krigerrasen, og var spent på hvordan det skulle gå. Mine naboer var descendant-Skillz og Karl Thomas jeg ikke helt husker hva spilte som. Til høyre for KT, satt Tommy med planterasen. Han la sine galakser slik at det var vanskelig å komme inn til ham. Men selvsagt fikk han en modul som ga ham hele 3 hull-poeng på én brikke i skipene sine, ble det plutselig mye hardere å angripe. Jeg hadde midlene, men måtte da gå gjennom KT eller Black Ant, for gjennom midten, der hadde ikke Tommy noen tilknytning.
Seierherren var det ingen tvil om hvem kom til å bli, så vi kjempet om andreplassen. Jeg hadde gode ressurser og stod sterk, som vanlig med rasen jeg hadde, og begynte først mot slutten å yppe meg mot andre. På slutte tok jeg en spansk en, og sendte en enkel interceptor dypt inn i Black Ants farvann. Hans skip var nemlig låst, og han hadde ikke råd til å bygge flere. På den måten tok jeg hans hjemmeplanet. Kveldens høydepunkt for meg.
Eclipse. Anbefales sterkt! Men pass på – terningene kan virkelig være i mot deg. Bare spør Black Ant.
Og så over til noe helt annet, nemlig Discworld: Ankh-Morpork. Dette er et snedig spill fra Martin Wallace, med en tematikk jeg har lært ganske mye om siden sist jeg var på MidWinter. Etter jeg spilte dette, så begynte jeg med Discworld-bøkene, og har kommet meg gjennom 4 av dem til nå. Spillet er gøy, enkelt å lære, og hvem som helst kan vinne. Anne-Marije og jeg prøvde oss mot Thor og en til, i team play. Vi fikk Commander Vimes, og prøvde å bruke strategi for å få ut alle hennes minions rundt omkring. Den første halvdelen av bunken forsvant meget fort, og det så lyst ut. Men så kom det en spesialhendelse som fant frem demoner, og mange trouble markers havnet på brettet. Thor føyde til 2 stk der, og Anne-Marije hadde ingen ting å fjerne dem med. Dermed vant de rett etterpå.
Før premieutdelingen var det litt ovasjoner til de forskjellige sponsorene som hadde vært med å bidra til MidWinter. Uten dem hadde det ikke blitt mange premiene. Anne-Marije og jeg hadde kommet halvveis i Ascension da dette begynte, og jeg var i gang med å pakke ned spillet. Så kommer Einar med en uttalelse om at de ikke skulle velge en årets frivillig arbeider i år. I år skulle det kun være én pris, og den skulle gå til én person. Og så sa han navnet mitt. Dette var altså en hederspris til meg for mitt arbeid, og ikke minst MidWinter 5-videoen jeg lagde i fjor, som mange har funnet interessant. Det er veldig godt å høre at noen setter pris på arbeidet mitt, og dette var den største premien av dem alle.
Takk til hele arrangementskomiteen, og takk til alle som var med på å gjøre MidWinter til en flott opplevelse.
Godt du likte det Hollender. Viktig å ta mange bilder fra en så viktig begivenhet. Fikk spilt noen forskjellige, men tror jeg har flere bilder av spill jeg ikke har spilt. Kanskje den nye Henk Rolleman? 😉
Tilbakeping: MidWinter VI « Preikestolen Gamers
Meget bra og svært utfyllende referat. Flott bildekomplisjon! Ser ut at du har spilt med mange forskjellige spillere!
Godt du likte det Hollender. Viktig å ta mange bilder fra en så viktig begivenhet. Fikk spilt noen forskjellige, men tror jeg har flere bilder av spill jeg ikke har spilt. Kanskje den nye Henk Rolleman? 😉