Episode #47 – Egyptiske skatter for museet Pergamon
Pass deg, Indiana Jones! Her kommer jeg! Eller? Arkeologi ble aldri det samme etter han viste seg på storskjermen. Men hvordan er det å drive med faktisk arkeologi, å grave etter skatter for så å stille det ut i Pergamon-museet?
I Pergamon skal man nettopp det. Finne skatter og stille ut. Men det er veien dit som er interessant. For å grave trenger du løyve og penger. Løyvene er det kamp om, og det er førstemann til mølla. Alle som skal grave må dele på et felles budsjett, og også her er det førstemann til mølla. Man vet på forhånd ikke hva budsjettet kommer til å bli, bare sånn ca. Og det lønner seg derfor ikke alltid å selge skinnet før bjørnen er skutt.
Når runden starter får vi vite om budsjettet er fra 2-8 penger, 6-12 eller 10-16. Så en viss peiling får man. Men for å få penger må man stille seg tidlig i køen. Jo tidligere, jo mindre får du – uansett. Og da får du heller ikke løyve til å grave dypt. Hvis du stiller deg lenger bak, ligger du an til å få flere penger, og i tillegg få grave dypere. Løyvet får du alltid, såfremt ingen bruker det nivået før deg. Men det er ikke sikkert det er mer penger igjen i budsjettet når du skal motta.
Det kan derfor være viktig å spare penger til neste runde. Da får du kanskje bare litt til, men har gjerne råd til å grave der du vil. Hvis du stiller deg helt fremst, får du null penger, men kan grave overalt hvis du har råd. Da får du førsterett på skattene.
Så er det utstilling. Skattene du har samlet deg er bare i bruddstykker. En halv krukke, en halv maske osv. For å stille ut må du vise frem hele stykker. Du setter sammen brikkene dine for å lage dem hele, og alderen på dem viser hvor langt inne i museet du får stille skatten. Jo lenger inne, jo mer verdifull er den, og det legger opp til flere poeng gjennom resten av spillet.
Alle spiller med åpne penger og skatter, så når du graver, kan det jo også være for å sabotere en annen spiller, uten å tjene på det selv. Eller du kan skaffe deg noen mindre skatter for å presse ut andre utstillinger. Når nye utstillinger kommer ut, så rykker alle andre ned, for de er ikke så interessant lengre. En flott mekanisme som simulerer hverdagen godt. Vi mister jo interessen av ting som ikke endrer på seg.
Spillet foregår over 12 runder, og hver runde er meget kjapp. Det er lite å tenke over, og valgene er ikke store. Det som gjerne tar lengst tid, er hvor man setter seg i køen. Da må man tenke på hva som ligger klart til å graves ut, hvilke budsjett som har gått tidligere, og hva man faktisk tør å gjøre.
Det fungerer også fint med bare 2 spillere. En ekstra røverbrikke kommer da inn og sluker både budsjett og skatter når den kan. Den er ofte til stor hindring, og tenker aldri på hva den tar. Den bare tar det dyreste den kan til enhver tid.
Alt i alt er dette et hyggelig spill jeg fint kan finne frem og spille. En hyggelig opplevelse med fantastiske komponenter, og en lett lærekurve.
Søk etter Pergamon her.