Episode #5 – Slipp løs fantasien i Dixit

Festspill finnes det så veldig mange av. Noen er veldig gode og skaper trivsel blant deltakerne, mens andre igjen er det stikk motsatte. Spill som havner midt i mellom er som regel ikke så gode spill, for festspill skal være fengende for alle.

Dixit er et spill i den første kategorien. Det er kjapt å komme igang, kjapt å lære seg – eneste unntak er selve poengfordelingen, den kan virke litt forvirrende helt i starten – og veldig utfordrende. Det krever nemlig bruk av fantasien sin. Og for mange kan dette være en lek, eller det kan være en skikkelig prøvelse.

Dette er en fin måte å lære seg sine medspillere å kjenne. Hvordan de definerer kortene sine er hvordan de assosierer seg med bildet på kortet. Definisjonen av kortet må nemlig ikke være så opplagt at alle gjetter hva slags kort som er i spill, for da blir det null poeng på denne spilleren. Man må være vag og samtidig lur. Hvis du kjenner dine medspillere godt, kan du klare å lure til deg den ene stemmen du trenger for å få poeng, og helst ikke flere.

Dette har engasjert alle jeg har spilt med, i ung og voksen alder. Morsomt å ta frem for en kjapp runde med fantasi, og man trenger ingen andre hjelpemidler.