Episode #58 – Et kraftig godt spill – Power Grid
Power Grid har alltid vært et sensitivt tema i Preikestolen Gamers. Noen simpelthen elsker det, mens andre hater det. Jeg er litt midt i mellom. Jeg skal først forklare spillet litt, og så konklusjon. Vi kjenner det som Funkenschlag.
I løpet av en runde skal man gjøre følgende ting i rekkefølge: By på kraftsentraler, kjøpe ressurser, bygge ut byen, levere strøm. Enkelt og greit et spill hvor man bygger ut et strømnettverk. Under auksjonsfasen kan man være heldig og få en god sentral tidlig, og komme litt i forkant av de andre spillerne. Man skulle da tro at man lett havner bakpå og ikke har anledning til å hente seg inn igjen. Men der kommer det som er genialt i spillet, nemlig rekkefølgen.
I auksjonsfasen er det startspiller som får velge auksjonsobjekt først. Da må han være sikker på at han enten får den selv (om han ønsker) eller satse på at andre kjøper de «dårlige» stasjonene, eller stasjoner han ikke ønsker å satse på. Stasjonene bruker nemlig forskjellige ressurser for å levere strøm, så det er noe som må tas med i vurderingen av kjøp.
Så kommer ressursfasen. Her får startspiller valgt *sist*. Det betyr at de som ligger etter kan hente seg inn igjen. Etter hvert som ressurser blir kjøpt, øker prisen. Da vil startspiller få de dyreste prisene, hvis det i det hele tatt er noe igjen å kjøpe. Den som leder kan da plutselig havne bakerst, så det er hele tiden et tett race om seieren.
I byggefasen skal det nok en gang gå i motsatt rekkefølge. Den som ligger bakerst får bygge først, slik at det kanskje ikke er plass for startspilleren å bygge der han vil. Til slutt så får man inntekt basert på antall byer man har og klarer å levere til. Så endres startspillerrekkefølgen basert på den som er representert i flest byer til færrest. Den som har flest blir nå startspiller.
Så enkelt er spillet. Men det er likevel så vanskelig. Det er veldig lite flaks involvert, det handler kun om hvilke stasjoner som dukker opp, men også der har man litt sjans til å beregne sannsynligheten for at en stasjon dukker opp, om man har spilt det før, vel å merke.
Det er en god flyt i spillet, men det tar gjerne et par timer før det er ferdig. For min del så ser jeg hvorfor folk liker dette så godt, men jeg klarer bare ikke å bli glad i det. For meg så er spillet en evig telling av penger. Telle penger for å sjekke hvor mye jeg kan by, men først må jeg vite hvor mye jeg har tenkt å utvide nettverket, og det koster jo også penger. Så trenger jeg vite hvor mye ressurser jeg har behov for. Først da vet jeg hvor mye jeg kan by. Om jeg ikke vinner, så er det en ny sentral som jeg kanskje vil ha, med andre ressurser. Da må jeg telle på nytt… Og for ikke å snakke om at det skal kjøpes ressurser og utvide nettverket. Enda mer telling. Det takler jeg ikke. Det føles som en jobb.
Men om du ikke har problemer med økonomi, så er dette helt sikkert et fantastisk spill for deg, spesielt med 5 spillere. Det får meget god kritikk av de som liker det. Jeg syns spillet er bra balansert, men liker det rett og slett ikke.
Power Grid kan kjøpes her.
Yndlingsspillet til Svein og en versting for Svein. Eller var det motsatt? 😉