Hva spilte jeg i januar?

Mechs vs. Minions

  • 2-4spillere
  • 90mspilletid
  • år anbefalt
Gamezone.no: Søk

Heisann folkens!

2016 ble et fantastisk godt år for brettspill og jeg ser ingen grunn til at 2017 skal bli noe annerledes. Januar er forbi og bare 11 måneder igjen. Jeg har rukket å spille en hel del med spill, men jeg kommer ikke til å nevne alle sammen, det blir et altfor langt innlegg. Jeg trekker de «beste» og noen tilfeldige.

Og! Hvis det er noen av disse spillene du gjerne skulle sett en anmeldelse av, kan jeg hinte til min Patreon-konto 😉

Mechs vs. Minions

Dette spillet kommer fra Riot Games, de som er ansvarlige for MOBA-spillet League of Legends. Med millioner av dollar i bakhånd, dukker de opp fra intet med er utrolig godt produsert spill, som attpåtil er gøy! Det minner om Robo Rally, men alle spiller på lag. Et timeglass er med for å forhindre at en spiller styrer hele løpet og alle må tenke raskt. Morsomt, kampanjebasert spill som innfører nye regler underveis.

Not Alone

Du er ikke alene

Ta det helt med ro, du er ikke alene. Du er med dine andre overlevende fra romskipet som krasjet på denne merkelige planeten, men dere blir alle jaktet på av en eller annen skapning som ønsker å assimilere dere til planeten. Én-mot-alle-spill, med en kombinasjon av gjemsel, deduksjon og resonnering. Alle spillere velger en lokasjon, blant flere, og etterpå skal monsteret prøve å ta en av dere. Det holder å ta en om gangen.

[wp_ad_camp_3]

 

Arkham Horror: The card game

Hvis du liker H.P. Lovecrafts univers om utenkelige horrible monstre som lurer i skyggene, er dette et spill for deg. Dere er etterforskere i Arkham og oppdager at merkelige ting begynner å skje rundt dere. Ubeskrivelige, forferdelige ting. Sammen må dere skynde dere å finne løsningen på mysteriene dere møter, samtidig som dere ikke mister all fornuft eller blir drept. Det er et veldig tematisk spill, men veldig mye er utenfor deres kontroll. [Anmeldelse]

Imperial Assault

Jeg har spilt kampanjen noen ganger, men nå er jeg i gang med en ny: Return to Hoth. Dette er en større utvidelse til spillet som tilbyr mange ny utfordringer både for heltene og for Imperiet. Akkurat nå spiller jeg som en av heltene, og møter overmåtelig motstand fra Imperiet. Hvordan i all verden skal vi vinne? Jeg spiller en robot som kan helbrede andre, men er elendig i kamp – noe det er mye av. [Anmeldelse]

Capital Lux

Capital Lux er et slags filler-spill man gjerne spiller mellom de store og lengre spillene. Til denne kategorien å være syns jeg spillet leverer godt og det er ikke så dumt med tanke på at det er norskdesignet fra Aporta Games. Du skal holde store verdier av kort foran deg samtidig som du ikke overgår tilsvarende kort i et felles område i midten. Andre spillere gjør nøtten hardere å knekke og mye kan skje før spillets slutt.

Dragon Tower

Å kombinere mine kunnskaper med en på 6 år er ganske morsomt, spesielt når det er samarbeid på spill. Dragon Tower, eller Drachenturm, handler om å redde en prinsese fra et tårn. Høres enkelt nok ut, men tiden er mot oss. Vi skal først bygge et stillas av mennesker for å komme opp, samtidig som en drage – hvis drage har fanget prinsessen – drar bort et av fundamentene til vårt provisoriske tårn. Når vi kommer til topp, må vi bruke fingerferdighet mot tiden. Et spill varer omtent 6 minutt, men det frister alltid til å prøve på nytt.

Tyrants of the Underdark

Tematikk er vesentlig i spill. For meg. Derfor er jeg ikke spektakulært interessert i Dominion, men jeg kan godt spille det en gang i blant. Tyrants of the Underdark er som Dominion, at du bygger din egen kortbunke, men supplerer med et brett. På det brettet kryr det av soldater og spioner som sprer innflytelse. Det er kamp om områder i denne verden, men utenom det, så er det… Dominion. Jepp, Dominion med nytt tema – og et brett.

London Dread

Jack the Ripper. Damen i hvitt. Moriartys gjeng. Mysterier! Vi aner ikke hva som foregår, men vi har bare kort tid før sanden renner ut. Vi har faktisk minutter på oss på å bestemme oss hva vi vil gjøre og hvor mye vi ønsker å gjøre. Helst vil vi gjøre alt, men vi får det ikke til. Koordinering er vesentlig ellers faller alt i ruiner. Det gjorde det likevel, men misforståelse av regelforklaring er ei tilgivende i dette. Veldig artig mekanisme helt fram til klimaks – som er litt anti, sådan.

[wp_ad_camp_3]

…and then we held hands

Lady of Takras elsker dette spillet.

To partnere i et forhold sliter i det siste med å vise sine følelser for hverandre. I dette sykt abstrakte spillet skal vi stå sammen mot å møtes i midten – uten å snakke sammen. Vi skal kun vise følelser (ved hjelp av kort, slapp av) og lese hverandres tanker. Jeg syns dette er svæææært vanskelig, det er altfor enkelt å begynne å tenke høyt om hva som er lurt og ikke, men det er ikke lov! Jeg liker det veldig godt og tar liten plass, dermed perfekt for kafé-besøk. [Anmeldelse]

The Dragon and Flagon

Liker du planlegging, kaos og humor? Hvis svaret er nei, hopp over denne tittelen. I dette spillet skal flere «helter» stride om å holde den legendariske og sagnomsuste dragekrukken, som gir ekstra krefter til den som holder den. For å gjøre det må det planlegges, ved hjelp av kort som programmeres to turer i forkant. Timing er viktig, men du har ikke kontroll på det, og border kan dyttes på, tepper kan forsvinne for føttene dine mens du får en stol i hodet, og mye annet kan skje. Morsom opplevelse.

Secret Hitler

Tittelen på dette spillet er i seg selv et salgsargument. Hvem kan vel ikke bli forlokket av noe så absurd? Uansett, i Secret Hitler er det tid for valg. Hvem skal bli den neste rikskansleren i 1933? Alle spillere er potensielle vinnere av den tittelen, men dessverre er noen av spillerne ikke liberale: de er fascister! En av fascistene er i tillegg selveste Hitler! Avhengig av antall spillere, vet ikke Hitler hvem han er på lag med, men alle vet hvem han er. Dette er nok et spill om sosial deduksjon, men det er mye informasjon her og spillets tema bidrar virkelig til opplevelsen.

Steal this game

Under spillemessen i Essen 2016 skjedde det utenkelige – men likevel sannsynlige – at flere firmaer ble frastjålet pengekassen sin. For LudiCreations ble det i løpet av natten fra ranet, laget et nytt spill. Dette tok helt av på Kickstarter, sikkert på grunn av sympati, men det virket også ganske morsomt. Jeg har endelig fått spilt det noen ganger og resultatet er: dette er et rart spill. Tror ikke det vinner noen priser, men det har vært kjekt å prøve. Masse flaks og tilfeldigheter her, altså.

Colt Express

Ja, nå snakker vi! I Dragon & Flagon var det planlegging, så også her. Cowboyer / tyver skal på toget og ta med seg verdisaker på alle slags ufyselige metoder som å slå til folk og skyte rundt omkring, men hovedsaklig mot andre tyver. Pass på så ikke sheriffen kommer og tar deg! Jeg spilte det nylig med hele åtte spillere, noe som er mulig med den siste utvidelsen. Selv kledde jeg på meg en stjerne og tok rollen som sheriffen. Han har helt andre tanker i mål enn verdisaker, men å vinne med ham er slettes ikke lett. Med åtte spillere er kaoset komplett, men med det og sheriff syns jeg det var veldig kjekt og Colt Express forblir et morsomt spill. [Anmeldelse]

[wp_ad_camp_3]

Discworld: Ankh-Morpork

Sir Terry Pratchets ettermæle sitter godt i hukommelsen og det er vanskelig å ikke komme på situasjoner som fremkommer i hans verk, mens man trasker gjennom en ellers vanlig dag. Jeg er glad jeg ikke er en trollmann, ellers hadde tallet jeg nevnte i avsnittet ovenfor hatt altfor store konsekvenser. Ankh-Morpork er et finurlig spill, hvor kortene styrer handlingene våre. Hvordan vi bruker handlingene er opp til oss og det er mange måter å vinne på, og de fleste er hemmelige. Dine undersåtter adlyder deg, men der det er andre undersåtter blir det trøbbel, og trøbbel skaper trøb… problemer. Enkelt spill med fantastiske komponenter (spesielt med deluxe-utgaven som avbildet). [Anmeldelse]

Mansions of Madness – 2nd Edition

Aaah, Lovecraft-inspirert eventyr, det er for meg. Dette er nok et samarbeidsspill, men du trenger en app/et program som styrer hendelsene i huset. Grunnspillet kommer med noen få eventyr, men etter hvert har det kommer utvidelser (både fysiske og digitale) som beriker spillet med nye, herlige tvister som for oss til å lure på hva i all verden som kommer til å skje. Jeg digger dette spillet, til tross for at det tar noen timer for de lengste scenariene. Overmåtelig gode historier bringer mye liv til hver sesjon. [Anmeldelse]

Zombicide

Greit, jeg elsker Lovecraft og monstre, men når det kommer til zombier er jeg plutselig mer skeptisk. Dead of Winter er et relativt kult spill, hvor zombiene ikke er betent sentralt, er det mindre sjabert i Zombicide. Jeg fikk spilt to scenarier og begge to virket veldig… likeartet. Gå, skyt, gå, skyt, gå, hogg, gå, skyt. I tillegg var alle figurene umalte. Dette er jo helt absurd! (Ok, jeg er en smule bortskjemt). Jeg ble ikke frelst av opplevelsen her, men kanskje det var scenariene?

Tzolk’in

Før dommedag er over oss må jeg nevne Tzolk’in, the Mayan Calendar. Spillet kom i 2011, rett før «katastrofen» 2012, ut fra mistolkede signaler fra et utdødd folkeslag. Likevel, selv om spillet ble lansert i samsvar med hypen om dommedag, kom det med et solid konsept som fenget godt. Jeg har fått pimpet det opp en del med flotte komponenter, men jeg taper likevel. Skjønner ikkeno’ jeg. Veldig bra spill med roterende hjul som jeg liker å spille, til tross for at jeg aldri vinner.

Har du spilt noe kjekt? Fortell! 🙂

[wp_ad_camp_3]

Søk etter Mechs vs. Minions her.