Episode #126 – Manhattanprosjektet
Langt og lenge før min tid så ble atombomben funnet opp. Men for å lage en atombombe trenger man en større mengde med anriket uran, noe som er en svært vanskelig og kostbar affære. Manhattanprosjektet ble startet opp for blant annet å hente ut den riktige uranen, som da skulle brukes i atomvåpen. Samtidig ble det også forsket på å lage plutoniumsbomber. Dette spillet simulerer skapelsen av å lage atomvåpen, men heldigvis blir det gjort på en ganske finurlig måte.
Hver spiller har hvert sitt prosjekt, eller land, og det handler om å lage de sterkeste bombene. Førstemann til en viss mengde med kraftige bomber blir kåret vinneren. Men ta det med ro, du skal selvsagt bare lage våpen for å demonstrere makten din, du skal ikke bruke bombene til noe. Men ikke tro at det går fredelig for seg, for dette er jo en konkurranse om ressurser og timing, så alle triks er lov. Du har nemlig mulighet til å bombe (men ikke med atomvåpen) andre spillere eller sende inn dine arbeidere som spioner i deres anlegg, for selv å høste godene fra det.
Dette er et rent worker placement-spill. Det innebærer at du har en gitt mengde med arbeidere som du kan plassere ut på brettet. Hovedbrettet tilbyr mange steder du kan sette én stk arbeider per runde. Disse består av å bygge fabrikker, laboratorium, bygge jager- og bombefly, eller utgraving av mineraler. Du kan sende en arbeider gjennom skole så du kan få en forsker eller ingeniør, du kan kjøpe mineraler, skaffe oppskrifter til atombomber eller rett og slett spionere på en motstander. Det finnes flere ting å velge mellom, men du får bare ett valg per runde. I tillegg har du alle fabrikkene i hjemlandet ditt, hvor du kan sette ut så mange arbeidere du både kan og vil – hver tur.
Jo flere arbeidere du har, jo mer kan du utrette. Men det er farlig å utrette altfor mye eller skaffe de beste fabrikkene. For hvis en motstander har lyst på din fabrikk, kan hun sette ut spioner og bruke din fabrikk. Fabrikken vil da være i full produksjon, men dessverre går produktene til motstanderen din i stedet. Eneste måten å kvitte deg med dem på er å trekke tilbake alle arbeiderne dine og renske fabrikkene. Det er mer eller mindre å si «pass» i dette spillet, noe du kommer til å gjøre mange ganger. For uten ledige arbeidere blir du tvunget til å trekke tilbake alle sammen, noe som rensker fabrikkene dine, men som også gjør deg til et ideelt mål for nye spioner.
For å lage atombombene trenger du mineraler. De kaller det for «yellowcake» i spillet og består av små og gule kuber. Disse kan du da omdanne til plutonium eller raffinere frem den rene uranen. Dette krever igjen fabrikker og forskere for å danne frem, eller du kan bruke en motstanders fabrikk med dine spioner. I tillegg så trenger du oppskriften til en bombe. Disse er det også konkurranse om, og det handler selvsagt om å få tak i de beste bombene. Men plutoniumsbombene er litt annerledes. Dersom du prøvesprenger en slik bombe vil fremtidige plutoniumsbomber være verd mye mer. Du mister jo bomben din, men du får mer igjen senere, om du klarer å lage flere. Veien dit kan være hard, og enda vanskeligere blir det når dine motstandere vil stoppe deg.
Du har jo jagerfly og bombefly til rådighet. Jagerflyene beskytter deg så lenge du har dem, men de må også brukes opp for å kunne bombe en annen spiller. Så ditt eget forsvar er også din eneste måte å slå ned en motstanders forsvar. Om en spiller er lens for jagerfly så er det mulig å sende inn bombefly. Disse flyene ødelegger fabrikkene og gjør dem ubrukelige for alle. Du kan bombe så mange bygg du bare vil, eller bombe et spesielt bygg mange ganger, så lenge du har nok bombefly. Men ta det helt med ro, alle arbeiderne gikk ned i bunkeren før bombene landet, så det er ingen som blir skadet eller dør. Men plutselig sitter du med et eller flere bygg du ikke kan bruke, og må bruke penger på å reparere dem.
Manhattan Project er et ganske kult spill, som du sikkert skjønner. Illustrasjonene er artige og gjennomførte, og det er lett å forklare reglene til spillet. Spillet oppfordrer til å teame seg opp mot hverandre, spesielt om det er en spiller som ser ut til å lede. Hvis det blir mye bombing av hverandre kan spillet strekke seg ut ganske lenge. Med 4-5 spillere så burde det gå fint å være ferdig innen 2 timer, men om spillet drøyer ut lenger enn det, så syns jeg det begynner å bli ganske kjedelig. Med 3 spillere kan det fort bli 2 mot 1 i dette spillet, så det anbefaler jeg ikke. For det betyr at ingen spillere får gjort særlig mye på sin tur annet enn å skaffe seg litt penger som senere kan brukes til å reparere bygg med. Og når det er gjort, så blir du gjerne bombet igjen innen kort tid, siden de fleste vil være sårbare med få jagerfly igjen. Men utenom akkurat denne delen så er dette er flott gjennomført spill med mye interaksjon. En solid tittel som absolutt er verd å prøve.
The Manhattan Project kan kjøpes her.