MidWinter og Twilight Imperium Fourth Edition

Twilight Imperium: Fourth Edition

  • 3-6spillere
  • 480mspilletid
  • år anbefalt
Gamezone.no: 1748,-

Aaah, endelig vinter. Er det én ting vi kan kose oss med på vestlandet, så er det flotte brettspillsamlinger som SPEL, MidWinter og Spill-o-Rama, og alle tre har hver sin sjarm. Nå er det MidWinters tur.

I fire dager skal det spilles på det Gamle Slaktehuset aktivitetshus i Haugesund sentrum. 180 spilleglade møtte opp denne helga og satte ny rekord for begivenheten. Snart vokser de vel ut av Slaktehuset og må finne seg en ny aveny?

Jeg hadde kun ett spill på agendaen: Twilight Imperium Fourth Edition, men hadde selvsagt de resterende dagene til frispilling. Her skriver jeg litt om dem og gir en kjapp karakter over opplevelsen der og da (ikke ulikt Sveinmain i PG), og bør ikke tas til grunnlag for eventuell anmeldelse i fremtiden.

[wp_ad_camp_3]

Frispillingene

Så hva spilte så herr Takras i løpet av helga? Jeg kan begynne med fru Takras, som spilte så mye som Mansions of Madness, etterfulgt av litt Mansions of Madness og sikkert litt Mansions of Madness inni der et sted. Men vet du hva? Du kan spille akkurat det du vil, og få med deg folk til å nyte det med deg, det er det som er så kjekt med slike treff.

NMBR 9
NMBR 9

NMBR 9 er et veldig enkelt og abstrakt spill om å sette sammen brikker i forskjellige former sammen, for å så stable oppå dette igjen. Reglene er veldig strikse men super-enkle å forklare. Ingen overheng, og en brikke må legges over minst to andre brikker. Done! Jeg hater dette spillet, men jeg liker det også. Jeg blir bestandig frustrert av å legge brikker som nekter å samarbeide, men jeg liker å klage mens jeg spiller dette. 7/10 poeng.

Rising Sun! Jeg er ikke blod-fan av Blood Rage eller andre tilsvarende spill fra forfatter Eric Lang, men ble lokket til å spille Rising Sun likevel sammen med en kjekk gjeng. Dette spillet er noe helt for seg selv, spesielt når man spiller med full pakke som ble tilbydd fra Kickstarteren, og omtrent all papp er erstattet med flotte plastikkbrikker. Dette er et syn for øyet, og spillet falt godt i smak. Veldig mye som må tenkes på når dette spilles, men det kan være litt vanskelig å se hva som er lurt og ikke. Jeg endte på en solid andreplass som Koi Clan, men det ble Morten – den eneste som hadde spilt det før – og hans Lotus Clan som stakk av med seieren. 9/10, men må si det går drastisk ned til 7/10 uten de fantastiske brikkene. Jeg kan ikke tenke meg å spill en «vanlig butikkversjon» av dette, for det visuelle gjorde hele opplevelsen tipp-topp. Selve spillet er ganske greit.

Rising Sun
Rising Sun
Rising Sun
Rising Sun

The SanctuaryThe Sancturary handler om å lage et friområde for utrydningstruede dyrearter. Det er et såkalt worker placement-spill, men benytter en meget finurlig måte på å tilordne handlinger som kan gjøres. På bordet legges en rekke kort, og hver kort har to handlinger hver. Du kan gjøre hovedhandlingen på det kortet du setter arbeideren på, og alle ekstrahandlingene på samtlige kort som den arbeideren kan «se». Andre arbeidere blokkerer synet, men det er veldig stilig hvordan dette henger sammen. Spillet i seg selv var også ganske artig, og frister til å prøves igjen. 8/10.

Mansions of MadnessMansions of Madness er ikke akkurat en nyhet for meg, men det er et spill jeg besøker igjen og igjen. Det er snakk om andreutgaven, den som trenger en app, og hvor alle spillere samarbeider. Jeg spilte ikke en fullstendig sesjon, men tok over da kona måtte ta en pause fra spillingen for andre ærender. Jeg tror ikke jeg hjalp så mye, men det ble en kjekk og ikke minst kjapp opplevelse likevel, men led av at jeg ikke fikk være med hele veien. 5/10 mot vanligvis mye høyere om jeg er med hele veien.

Pioneer DaysPioneer Days er rett og slett The Oreon Trail i brettspillform. Difteri er ikke på menyen, men sykdommer generelt dekker over dette. Her skal flere familier planlegge en tur gjennom den farefulle villmarken i søk om lykke, men vi må forberede oss godt og samtidig utkonkurrere andre spillere om seierspoeng. Spillet er terningstyrt, men det er hele tiden valg som må gjøres og muligheter for å endre på terningene, som gjør spillet meget kurant. Spilleren som kunne bruke tømmer som medisin, stakk av med seieren. 8/10.

After the VirusAfter the Virus kommer fra skaperen av Terraforming Mars, et spill de fleste i hobbyen kjenner til. Denne gangen er det en deck-builder for 1-3 spillere, hvor vi skal samarbeide med å bekjempe zombier, samtidig som vi redder mennesker eller må gjøre andre oppdrag. Dette spilte vi sist under Spill-o-Rama, men denne gangen skulle vi klare det. Makan, dette er et vanvittig vanskelig spill, men et spill som oppfordrer til å prøve igjen – og igjen. Vi prøvde flere ganger med tre spillere, men ble aldri ferdig med tutorial-oppdragene. Kun det første, og det etter mange forsøk. Grafikken er gyselig, men spillet har kjøtt nok på hjernen til å gi det et nytt forsøk. 8/10.

[wp_ad_camp_3]

Dinosaur IslandDinosaur Island er et av mine nye favoritter. Dette kom i posten etter en vellykket Kickstarter-kampanje, og jeg hadde selvsagt bestilt ekstra tunge metallmynter. Og da *mener* jeg tunge. Alle som holdt i dem ble overrasket, at så lite kan veie så mye. Det kunne vært bly (håper det ikke er bly), så tunge er de. Spillet? Åja, pastellfarger de-luxe, og et tema som absolutt minner om Jurassic Park. Hvis noen turister blir spist, så har de i det minste betalt inngangsbilletten. Dette spillet er meget tematisk og likevel er det et eurogame. Fargene virker skremmende i begynnelsen, men blir fort en vanesak, og nå liker jeg dem. Alt er så gjennomført og tematisk innbakt at spillet er lett å lære, tross at det er ganske tungt (og da ikke bare fysisk). 9/10.

Timeline: Discoveries ble spilt en runde mens vi ventet på noen andre, og det er typisk det Timeline-spillene er for meg. Det er ikke fillers engang, bare ventespill. Jeg tar sjeldent frem dette spillet om annet enn bare tid, men det gjør tiden kjekk likevel. 6/10.

Meeple CircusMeeple Circus er nok en favoritt fra Essen 2017. Joda, det er nok et stable-spill, men denne gangen er det med musikk! Musikken er obligatorisk, og det blir ikke det samme uten. Hver spiller skal trene seg opp til og til slutt fremføre et show foran publikum, som da blir dine motspillere. Brikkene er meeples, gjenstander og dyr som alle kan utføre triks som gir ekstrapoeng. Hvis man er virkelig modig, kombinerer man triksene og stabler opp i høyden for å få litt ekstra poeng. Spillet tar 45 minutt å spille med fem spillere, og er like gøy hver gang. 10/10 for dexterity-sjangeren.

The NetworksThe Networks hadde jeg faktisk også planlagt å få spilt, men ingen avtalt tid. Jeg fant noen spillevillige som både hadde prøvd det før og ikke, og vi ble fullt bord. Veldig enkle regler bundet sammen med artig humor på kortene og et stort forråd med valg, gjorde dette til en kjekk opplevelse. Hvor lenge tør du vente før du tar det kortet du vil ha? Skal du ta det nå, eller neste gang? Blir det noen neste gang? Timingen er veldig røff, men du må hele tiden gjøre vanskelige valg. Kjekt spill, 8/10.

The Hunt for the RingHunt for the Ring er igjen en ny favoritt fra Essen. Her skal en spiller ta for seg rollen som Frodo og bringe ringen fra Hobbitun til Rivendell, mens opptil fire andre spillere er Nazguls som jakter på deg. Frodo benytter seg av skjulte bevegelser og skriver ned alt på et ark, skjult bak en skjerm, ikke ulikt Scotland Yard. Jeg elsker slike spill, og Hunt for the Ring gjør det veldig tematisk riktig ut fra historien. Jeg hadde det nok kjekkere enn de fire andre, som ikke klarte å stanse meg. 9/10.

Leaders of Euphoria: Choose a better Oppressor har et morsomt navn, og tar settingen fra spillet Euphoria: Creating a better Dystopia. Det er i et kjekt spill i og for seg, mens Leaders også er kjekt. Har du spilt Good Cop, Bad Cop, er dette en forbedret utgave av det spillet. Reglene er enklere å komme inn i og selve mekanikken tillater for enklere å finne ut hvem man er på lag med, og introduserer et tredje lag oppå det hele. Bare husk å lese reglene først, for vi spilte etter hukommelsen første runde, og da hadde vi forskjellige meninger om ting. Andre runde tok 30 minutt mindre, da vi endelig spilte riktig igjen, og spillet ble bedre. 8/10.

Crazy Karts ble det siste spillet jeg spilte. Dette auksjonerte jeg bort på lørdagen, og da ble jeg møtt av en ung kar med kjempestore øyne da han så meg. «Kan du lære meg spillet?» sa han med et stort og forhåpningsfullt smil. Og det fikk vi til, først på søndag. Jeg spilte på lag med ham, mens hans mor spilte ulve-rollen. Oddetall er ikke optimalt for dette, men det er gøy når vi kommer i gang. Grunnen til at jeg solgte dette, er fordi det er best med 8 spillere, noe jeg syns det er vanskelig å få til, til at jeg ønsker å holde på det lengre. Men kjekt spill likvel. 5/10 denne gang, da vi var få spillere og i tillegg oddetall.

Twilight Imperium

Da var det endelig dags for Twilight Imperium. Vi startet opp fra kl 10-ish på lørdag, og var ferdige nesten 8 timer senere. Veldig kjekt spill, men jeg skal la videoen tale for seg selv:

Twilight Imperium: Fourth Edition kan kjøpes her.
I korte trekk
Begivenhet
MidWinter 11
Adresse
Haugesund,Gamle Slaktehuset Aktivitetshus,Rogaland
Startdato
22. februar, 2018
Sluttdato
25. februar, 2018
Tilbudspris
NOK 300