Sjakk er ikke et bra brettspill

Sjakk er ikke et veldig bra spill

Det var en gang, i en tåkelagt dal, langt oppi nord, sitter kongen og skuer over sitt rike. Han kjenner på den tirrende lukten av konflikt, den uunngåelige front på vei mot ham og hans rike. Fienden skyr ingen midler, vet han, og kan til og med væpne sine bønder med våpen for å sende de mot døden, bare for et snev av håp om hva enn fienden vil kalle seier.

Gjennom tåka, hvis han myser meg øynene, kan han skildre noe. En silhuett blir mørkere og mer markant. Det er en hest. Hesten går frem. Et skritt. To skritt. Og så et skritt til høyre.

Dalens konge sender ut en bonde to skritt. Fienden river ned tårnet sitt, transporterer det bort fem skritt og bygger det opp igjen.

Kongen… hei… vent nå litt. River ned og bygger opp? Hva er dette her? Åja, det er sjakk.

Velkommen til Brettspill med Takras. Dette er en serie hvor det snakkes om brettspill, kortspill og alt det innebærer. I denne episoden går vi litt inn på hva som gjør et spill bra, og hvorfor sjakk ikke er på min liste over gode spill.

Tittelen på dagens episode er innrømmelig click-bait, men jeg føler også sjakk er ganske representativt for det jeg egentlig vil snakke om, nemlig bruk av tema i spill. 

Så du kan jo underveis tenke litt på om du føler deg altfor snytt av tittelen og gi meg en kommentar, så vet jeg hvor landet ligger.

Men altså; sjakk dukker jo opp på «alle» listene over de beste spillene noensinne. Det er derimot ingen tvil at sjakk er et av de mest kjente brettspillene i verden, men fortjener det av den grunn å dukke opp i så mange lister?

Og når jeg sier «alle», snakker selvsagt om massemedia her. Boardgamegeek, for eksempel, har sjakk på en beskjeden 7.1 rating per i dag, så hobby-gamere er nok mer enig med meg her. Jeg kan ikke huske sist jeg så sjakk på en toppliste innen hobbyen.

Men, vi kan jo ikke bare stå og si det ene og det andre uten begrunnelser.

Hva er det som indikerer er bra spill, egentlig? For å finne ut av det, så kan vi jo sjekke ut hva sjakk har å tilby.

Sjakk har perfekt informasjon. Her kan to hjerner bryne seg mot hverandre og finne ut hvem som er best. Og sånn sett fungerer det. En kamp om intellektet. Mine små grå mot dine enda mindre grå.

Så sjakk er kjempebra. For konkurranse. For de som øver og leser strategier. For perfeksjonister. Hvis jeg skulle spilt en runde mot Magnus Carlsen, så hadde det blitt en aktivitet for ham, mens jeg ikke er en kuriositet for ham engang.

Jeg ser absolutt appellet med å følge med på et parti sjakk og tenke sammen med eller mot spillerne, men det gjelder jo egentlig all sport og idrett.

Men hvis du tenker å prøve ut sjakk for første gang, så må jeg advare deg. En ting sjakk virkelig ikke er god på, er nybegynnere. Reglene er all over the place og det er ingen retningslinjer for hva som er lurt — eller dumt, for den saks skyld — å gjøre.

Et sjakkspill består av et rutenett og kommer med mange brikker.

Brikkene ser ut som hester, bønder… nei, de ser ikke ut som bønder. Men de er bønder. Eller kalles for bønder. De ser mer ut som fancy stigespill-brikker, men ok. Deretter har vi en løper som ser ut som en høy bonde, et tårn som faktisk ser ut som et tårn, og to kongelige, som skiller seg fra de andre, og hverandre, på et vis.

Det er ikke lett å vite hvilken brikke som er konge og hvilken som er dronning, alltid. Det kommer litt an på hvilket sjakk-sett du spiller med. Av og til må man bare bli enige om hvilken som er hvilken.

Alle med hver sine regler for flytting. Ja ok, en hest kan hoppe over brikker, det er vel akseptabelt, hester kan jo hoppe. Men så én til siden? To frem, en til siden eller vise versa. Det har jeg aldri sett en hest gjøre naturlig.

Kongen kan gå i alle retninger, ikke uventet et menneske. Men, bare ett skritt? Er han skikkelig, skikkelig gammel eller? Og giftet seg med en mye yngre dronning, som kan gå så langt hun vil? Men hun kan ikke svinge på veien, her går vi beine veien.

Og alle som vet noe om bondedrift, vet at bønder bare kan gå rett frem til de støter mot et hinder; da er det bom stopp. Men, hvis nøyaktig samme hinder er diagonalt til høyre eller venstre foran dem, ja da er det ingen problem, da er det bare å gønne på!

Og, bøndene kan forresten ikke ta retrett. Nei, sånn fungerer det ikke. Og hvis de kommer til andre siden, kan de bli om til dronning. Jepp. Logisk.

Så var det disse slottene da. Trenger jeg egentlig si noe om dem? Hvorfor kan de flytte på seg i det hele tatt? Står de på svære hjul, eller? De kan altså bevege seg så langt de vil, til de støter på noe, akkurat som alle andre bygninger i verden. For ikke å snakke om rokade…

Det er fullstendig null logikk om hva en brikke er og hva de kan gjøre. Du må rett og slett pugge reglene her og finne ut hva som er lovlig og ikke.

For å vinne i sjakk må du beseire den andre kongen. Nei, vent, det er heller ikke riktig. Du må gjøre slik at den andre kongen ikke lenger har noen lovlige trekk å gjøre. Du får faktisk aldri slått ut kongen, spillet er ferdig før det skjer.

Så er det selve rutenettet, som danner spillebrettet. Her må jeg faktisk innrømme at er til visuell hjelp, med sorte og hvite ruter annenhver gang, så det er lett å se diagonale linjer og å telle ruter. Brikkene er tradisjonelt sett sorte eller hvite, akkurat som rutene på brettet, og det er lett å skille dine brikker fra mine.

Men nå har jeg rablet i flere minutt om egentlig ganske dårlige regler for flytting og logikken bak disse brikkene. For det gir jo ikke mening, gitt temaet det dreier seg om.

Brettspill — både moderne og gamle — har et triks opp i ermet for å hjelpe oss med nettopp det å huske regler i spill. Nemlig tema.

Temaet i sjakk er… en konge som skal slå ut en annen konge? Men temaet hjelper ingen ting i sjakk, det er ingen forbindelse mellom brikkene, formålet og temaet som presenteres. Jeg kan ikke forestille meg noe som helst tema som kan hjelpe til å huske regler her, det må sies.

Enkelte spill, som sjakk, har regler som per design ikke er intuitive, og det er her tema kommer inn. Temaet skal hjelpe deg å forstå spillet, å huske regler uten å nødvendigvis måtte pugge dem.

Og her faller sjakk fullstendig på jordet. Temaet gir null mening, annet enn at det er to sider som kjemper mot hverandre.

Men, for å understreke det, la meg ta et eksempel fra et annet spill, uten at tema er tilstede: Du kan bytte ut et rødt kort, et brun kort, et gul kort og et hvitt kort, mot en brikke. Brikken setter du mellom noen fliser på bordet, men den må være inntil en brikke som allerede ligger der, men den brikken må også være avlang.

Husker du dette? Nei, ikke jeg heller. Men hvis jeg sier: du kan bytte ut murstein, tømmer, hvete og sau, og så kan du bygge en by. Og en by må ligge inntil en vei, altså den avlange brikken.

Aha. En by inntil en vei. Det gir jo faktisk mening. Det trenger du ikke pugge, det er bare noe du vil forstå. Akkurat kostnaden for byen er ikke nødvendigvis lett å huske, men det er enklere å forholde seg til sau og hvete enn helt abstrakte hvit og gul.

Og når man triller terning, lar byen deg høste inn ressurser den ligger i nærheten av. Enda mer hjelp fra temaet.

Vet du hvilket spill jeg snakker om? Gjerne kommenter under, og om du mener temaet passer eller ikke.

Poenget er at temaet er til for at vi enklere og mer intuitivt skal forstå regler, uten å måtte pugge dem.

Rollespill er også slik. Det gir mening at for å treffe noe med et våpen, må verdien til angrepet være høyere enn verdien til forsvaret. Det gir mening at rekkevidden til målet gjør det vanskeligere å treffe. Temaet underbygger reglene, og reglene gir mening ut fra tema.

Sjakk har altså elendig tema og er fryktelig vanskelig å lære seg, vil jeg hevde. 

Da er det på tide å snakke litt om alternativer til sjakk! Og vi begynner veldig forsiktig med tema. Veeeeldig forsiktig.

Hva om vi ønsker å gi nybegynnere litt sjanse? Ikke fortvil, det finnes spill for det: Onitama. Onitama er et eksempel på flytte-regler som ikke gir mening, ikke ulikt sjakk. Styrken her ligger faktisk heller ikke i temaet, direkte, men hvordan spillet presenteres.

Alle brikkene flytter identisk, og den ene brikken skiller seg ut. Målet ditt er å slå ut den ene brikken til motstanderen, eller få din ene brikke over til den andre siden. Enkelt nok. Men hvordan kan en brikke flytte på seg?

I Onitama er det kort som viser hvordan du kan flytte en brikke. Når du bruker et kort, må du sende det videre til motstanderen, som får tilgang til akkurat den måten å flytte på, til et fremtidig trekk.

Selve oppsettet til Onitama er tilfeldig, men når spillet er i gang, er det perfekt informasjon igjen. Men, i Onitama kan det være mulig for en nybegynner å vinne, siden det er kort som endrer hva du har lov å gjøre fra trekk til trekk. Og du bestemmer hva du sender videre til motstanderen.

Onitama er et eksempel på et abstrakt spill der temaet ikke gir deg hjelp til å flytte brikkene. I stedet har du flotte kort som viser nøyaktig hva som er tillat av flytting, men det er ingen forskjeller mellom brikkene, den ene er bare verd mer. Såre enkelt.

Et annet spill som har perfekt informasjon, er for to spillere, og egentlig ganske abstrakt. Hive. Hive har ikke et brett, engang. Men, det er ingen tilfeldigheter i Hive.

Selve hovedformålet med temaet til Hive kan gjerne diskuteres. Her er det to lag med insekter som kjemper mot hverandre. Hvorfor samarbeider insektene med hverandre? Det er ikke godt å si, men hver brikke representerer et insekt, og det insektet har regler for bevegelse.

Edderkoppen kan gå nøyaktig 3 skritt. Mauren kan krype rundt så langt det vil. Gresshoppen kan hoppe over brikker. Billen kan klatre oppå andre insekter. Her er det en sammenheng mellom brikke og funksjon. Temaet hjelper.

Etter et par minutts forklaring av reglene så er du i gang. Du vinner gjerne ikke mot en som er ekspert i Hive, men du forstår hvordan du kan spille, og du forstår målet med spillet også. Få brikker rundt dronning-bia, både dine egna og faktisk motstanders brikker også.

Vi kan holde oss til spill med perfekt informasjon, men som likevel har variabelt oppsett. Patchwork fra Uwe Rosenberg er et veldig godt eksempel på et skikkelig bra spill. Temaet hjelper også å huske på reglene.

Du skal lage et lappeteppe av forskjellige tetris-aktige brikker, og dekke til så mye du kan av ditt kvadratiske brett. For å ta en brikke, må du velge blant 3 brikker som en markør står foran.

Brikkene tar tid å sy på, og den tiden du bruker, markeres med å flytte et din egen markør nærmere slutten av spillet. Den som ligger lengst unna slutten, har turen. Du kan ende opp med å ta flere turer på rad, til og med. Men alt er et valg. Ditt valg og motstanders valg.

Oppsettet til Patchwork er alltid forskjellig, men ellers har du perfekt informasjon. Temaet hjelper deg å vite at ting tar tid, koster penger, eller knapper i det tilfellet her, og må passe inn på brettet ditt. Det flotteste lappeteppet vinner.

Patchwork er et godt eksempel på et fullstendig abstrakt spill, hvor temaet hjelper deg å huske.

Så ja, sjakk er kanskje ekstremt populært og anses til å være et brilliant spill for konkurranse, men jeg syns ikke det er et gøy spill. Jeg spiller det gjerne med barna, om de vil, men utover det vil jeg heller spille noe som faktisk er gøy.

Uff ja. Gøy. Det er en grunn til at man har sjakk-klokker. Det beste av alt er at vi har noe som heter sjakk-klokke. En klokke som skal sørge for at spillet faktisk tar slutt. Man kan jo tenke i evighet uten.

Jeg har bare nevnt tre spill utenom sjakk i denne episoden. Fokuset var ikke å gi alternativer, men heller forklare hvorfor jeg ikke syns sjakk er et bra spill. Det er ikke for nybegynnere. Temaet gir ikke mening i det store og det hele, og reglene er på bærtur.

Hvis du har lyst på noen flere alternativer til sjakk, type abstrakt, så vær klar:

Yinsh, Zertz, Photosynthesis, Samurai, Santorini, Azul, Blokus, Torres og, ja til og med Tokyo Highway kan jeg sette på denne lista.

Jeg regner med du er fullstendig enig med meg. Men, bare i tilfelle min overlegne sjakk-hjerne ikke er så overlegen som jeg hadde trodd, så gjerne kom med en kommentar på flere eksempler, eller hvorfor du eventuelt ikke er enig i det hele tatt.