Episode #123 – Spartakulært!

Spartacus: A Game of Blood & Treachery

  • 3-4spillere
  • 150mspilletid
  • år anbefalt
Gamezone.no: Søk

«I am Spartacus!» er et sterkt sitat fra en sterk historie. Jeg husker fra barndommen at jeg så filmen med Kirk Douglas i hovedrollen. Det var en god film. Tror jeg. Den nye TV-serien tok skrittet videre og la opp til mye mer action og vold. Og denne gangen har de til og med øvd på koreografien, noe som jeg husker var veldig sparsommelig i Kirk sin film.

Du tenker nok at siden dette spillet er basert på en TV-serie, så må det være dårlig? Det tenker i hvertfall jeg ofte når spill lages på grunnlag av film eller serie. Men jeg vet om et meget godt spill basert på en annen serie, nemlig Battlestar Galactica. Så da er det håp for slike spill. Har Spartacus-spillet blitt en perle, eller er det skvip som mange andre spill i samme gate?

Vanskelig er det, dette spillet å dømme. Hver spiller tar rollen som en Lanista, eksempelvis Batiatus’ hus og Solonius’ hus. Her skal du, som en av disse, skaffe deg nye slaver og gladiatorer, presentere og slåss med din gladiator mot en annen spillers og samtidig få deg ære og prestisje. Spillet er meget sterkt på dette punktet. Det representerer serien godt, hvor alle Lanistaene kjemper mot hverandre både i og utenfor arenaen. Du bruker din list til å lage allianser med andre spillere, skaffe deg innflytelse og dolke dine venner i ryggen.

Spillet er delt opp i flere faser. En av dem er markedet. Her kan du bruke dine penger til å kjøpe et kort som kan være slave, gladiator eller et våpen. Budene er skjulte, så det kan ofte bli mye latter rundt bordet av den grunn alene. Om en spillet byr for mye og andre ikke byr noen ting, kunne han egentlig bare bydd med 1 penge. Synd for ham. Alle får mulighet til å by på alle kortene så lenge du har penger.

En annen fase er plott-fasen. Her kan alle spillerne etter tur bruke slemme triks mot hverandre. Problemet er at kortene krever en viss mengde innflytelse for å gjennomføres. Innflytelse er nemlig spillets seierspoeng, den som først kommer til topps har vunnet. Men av og til må du ofre litt poeng eller ta noen sjanser for å få planen din gjennom. Om du mangler innflytelse for å gjennomføre en plan, kan du be en annen Lanista om hjelp. Du kan kan gi løfter om hva du skal gjøre og belønning for handlingen, men du trenger slettes ikke å holde det løftet. I tillegg kan det være at du bruker planen din mot nettopp den som hjalp deg å gjennomføre planen. Din snik! Dette er kanskje den beste delen med spillet, men også den delen for fiendskap opprettes. Så spill dine spillere godt, ellers står du plutselig alene.

Auction
Foto av Nuno Bizarro Sentieiro

En siste fase er arenaen. Det er her pengene strømmer på. Verten kan invitere Lanistaer til kamp, og da må en slåsskjempe presenteres. Så kan en annen spiller bli invitert til å stille med sin gladiator, og kampen er straks klar. Alle får mulighet til å by penger på hvem som vinner, men også om kampen avsluttes med at slåsskjempen mister hodet, eller rett og slett bare blir skadet. Til slutt, dersom en av kjemperne er beseiret, kan verten bestemme om han skal få leve eller må dø- Men også her kan det spilles plott-kort mot hverandre, som virkelig kan være knusende for en av spillerne.

I kampen benyttes terninger, og der er det kanskje mange som trekker på skuldrene og skyr unna. Men det finnes tre type terninger. En for angrep, en for forsvar og en for å initiativ. Når noen tar skade, så velger eieren hvilke terninger som skal fjernes. Så det er litt taktikk involvert i dette. Vil du ofre angrep, forsvar eller initiativ? Ofte harde valg, for alle tre er like mye verdt i kamp.

Jeg har spilt spillet med 3 spillere og vi begynte halvveis med innflytelsespoeng. Dette var en meget tørr affære. Alle kunne gjennomføre sine planer uten hjelp, og det var lite samarbeid mot andre spillere. Det ble ofte to mot én, så da sitter du gjerne kun å se på om begge går mot deg. Med 5 spillere (med utvidelse) så tar spillet altfor lang tid! 4 spillere er desidert det beste for dette spillet, både med og uten utvidelse. Og for å unngå en kjip opplevelse, så bør alle begynne med 1 i innflytelse. Det er der spillet kommer godt frem, når alle spillerne hele veien trenger hjelp med sine planer. Det er her det dannes allianser eller fiender, det er her kjernen i spillet er sterkest.

Så, vil jeg anbefale Spartacus? Både ja og nei. Du bør absolutt kjenne til serien for å finne dette spillet underholdende. Da kjenner du igjen bildene og navnene, og du kan leve deg inn i rollen som en Lanista. Men med så varierte opplevelser med spillet så er det bare én ting å si: finn de riktige folkene å spille med, og spillet er helt fantastisk. Men om det er feil publikum, så vil det feile hardt. Så du burde gjerne prøve før du kjøper. Og bare vit at dette ikke er et familiespill. Her finnes det ord og referanser som ikke passer et yngre publikum.

Søk etter Spartacus: A Game of Blood & Treachery her.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.